Nyheter

– Jeg vil dø som noe, ikke som ingen

Et stort antall unge står uten utdanning og arbeid. Flere av dem har innvandrerbakgrunn. Vi må skape relasjon og tillit for å forhindre radikalisering, mener politibetjent Edis Zubovic.

– Du føler deg helt på bunnen og at det ikke er noen vei å komme seg ut av det på. Du føler deg håpløs, men det er sånn det er når man ikke har noe å lene seg på, sier 19 år gamle Hiba Chouman.

Unge mennesker som hverken er i arbeid, utdannelse eller opplæring utgjør en stor minoritet av dagens ungdom. Ifølge OECD rapporten «Investing in youth» fantes det i 2016 86.000 nordmenn mellom 15 og 29 i denne gruppen.

«Sysselsettingsutviklingen av ungdom faller, da antall arbeidsplasser ikke samsvarer med den voksende ungdomsbefolkningen, som økte med 18 prosent mellom 2007 og 2016. Innvandring utgjorde over fire femtedeler av denne økningen», er et at hovedfunnene i rapporten.

For å møte utviklingen, arrangerte Nav forrige torsdag et møte på Furuset i Oslo mellom ulike aktører i arbeidslivet og skolen. Initiativet kom fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og er del av regjeringens såkalte inkluderingsdugnad.

LES OGSÅ: Smertefullt med manglende inkludering

Å bli sett

Flere av ungdommene i salen fortalte om betydningen av å bli sett og tatt på alvor. Dette er noe Hiba Chouman vet alt om.

Hun søkte, som mange andre tenåringer, høyere utdanning etter å ha fullført videregående skole. Drømmen brast da hun ikke kom inn på universitetet hun ønsket. 18-åringen sto igjen uten studieplass og fast jobb. Chouman var alene, uten foreldre som kunne støtte henne og uten tillit til andre voksne.

– Jeg var helt nede på bunn, sier hun.

Etter hvert tok Chouman kontakt med Nav og møtte der veilederen Feride som ikke ga opp, men «pushet» henne til å forfølge sine mål.

– Feride lærte meg at jeg er et menneske av kjøtt og blod, at jeg er verdt noe, sier Chouman.

Oppfølgningen fikk resultater. Til høsten har hun kommet inn på eiendomsmegling ved BI. Hun føler nå at hun endelig kan fortsette med livet sitt.

Radikalisering

Utenforskap trekkes ofte frem som en viktig årsak til at unge nordmenn blir radikalisert. Politibetjent ved Stovner politikammer, Edis Zubovic, mener at relasjon og tillit er nøkkelord for å forebygge radikalisering av unge. For at dette arbeidet skal bli vellykket må ulike offentlige etater arbeide sammen.

Zubovic har bakgrunn fra Bosnia og tror at å rekruttere flere mennesker med minoritetsbakgrunn til politiet kan virke forebyggende.

– Tilliten bygger på at man snakker et annet språk og at man er fra et annet land. Muligens ser minoritetsungdom på meg som likeverdig og som har opplevd mye av det samme. Det er en isbryter, sier han.

Norges gull

Ifølge Hauglie har det vært en voldsom økning av unge som er utenfor skole og arbeidsliv.

– Og det har ikke Norge råd til. Vi trenger alle hender i arbeid, sier Anniken Hauglie.

– Ungdommen vår er Norges gull. Derfor er det viktig at vi evner å se hver enkelt ungdom, og tilby tett og trygg oppfølging til de som faller utenfor. Vi må aldri gi opp unge som har problemer med skolegangen eller å komme seg i arbeid, sier arbeids- og sosialministeren.

Å stå utenfor samfunnet over lengre tid er selvforsterkende, mener hun. Det kan lede til en permanent tilstand som ufør og dårlig helse. Derfor ruller regjeringen nå ut en landsomfattende innsats – inkluderingsdugnad – for å sikre tidlig og tett oppfølgning av ungdom. Alle under 30 år som melder seg på NAV få et tilbud om arbeid, aktivitet eller utdanning før to måneder er omme.

Strekker ikke til

Å støtte ungdommer fullt ut er noe Arnfinn Stautland, rektor ved Hellerud videregående skole i Oslo, er særlig opptatt av.

– Mennesker som opplever at de ikke strekker til, har ikke følt seg inkludert i årene på barne- og ungdomsskolen.

Stautland mener samfunnet må starte tidlig med å kartlegge barns fritidsaktiviteter og vennskap. Slik kan vi sikre at de har gode folk rundt seg, mener han.

Han mener at Nav, arbeidstjenesten, politi og skole må danne et sterkt lag rundt elever som kommer til videregående med problemer.

LES OGSÅ: – At innvandrere stadig er på flyttefot, hindrer integrering

Skolehverdag

På Hellerud starter inkluderingsarbeidet tidlig om morgenen hver dag. Elevene blir møtt med frokost og lærere som «heier dem frem».

For å skape en mer inkluderende skolehverdag arbeider de nå for å lage egne rom for låtskriving og et musikkstudio.

– Der kan læreren være med på å lage musikk, så vi satser på noen P3-hitter fremover, sier han.

Stautland er fornøyd med flere av tiltakene som har blitt foreslått, og trekker frem regjeringens forslag om tidlig innsats allerede i barnehagen som positivt.

Han mener også at forslaget om å tilby et ellevte år i grunnskolen som flere, blant annet Oslo høyre, har tatt opp.

– Hvis ungdommen ikke er klar for videregående er det nesten ondskap å tvinge dem til å begynne, sier han.

Sosiale vesener

– Mennesket er fra naturen sosiale vesener, har behov for felleskap, tilhørlighet og å være noe, mener Oslo-byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen og viser til en av ungdommene som var på møtet:

– Tenk på jenta som sa «Jeg vil dø som noe, ikke som ingen». Det er et grunnleggende behov vi har.

Å ikke få dekket elementære behov, trekker hun frem som en hovedårsak til at ungdom søker seg til destruktive miljøer: Der får de anerkjennelse, tilhørlighet, aksept og selvtillit.

En av løsningene er at ansatte i Nav må kunne knytte relasjoner med innbyggerne for å se mennesket bak. Byråden er også opptatt av å endre driften av landets barne- og ungdomspsykologiske poliklinikker.

– Der blir du en del av et produksjonsapparat som teller antall saker en har behandlet og hvor mange prognoser man har hatt.

Konsekvensen er at folk «dyttes inn i kategorier» og gjør at de begynner å føle seg som syke.

– Vi behandler naturlige reaksjoner på overbelastning som sykdom. Da er det fort gjort at de ender opp som klienter, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter