Jan Egeland: Vi må drive livreddende arbeid

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) snakket søndag med både opposisjonslederen Juan Guaidó, som har utropt seg som president i Venezuela, og Jorge Arreaza, som er utenriksminister i regjeringen til president Nicolás Maduro.

– Voksne mennesker må snakke med hverandre, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. Han tror at dersom Norge kan bidra i politiske samtaler, ville det være svært kjærkomment.

– Men det er vanskelig å oppnå resultater i et klima som domineres av total mistillit, sier han.

Flyktninghjelpen har utvidet hjelpeoperasjonene for flyktninger og migranter fra Venezuela i nabolandene Colombia og Brasil, så vel som i Peru, Panama og Ecuador.

LES MER: – Som om landet er i krig

Ren nødhjelp

Men den største krisen er inne i Venezuela hvor organisasjonen har hjulpet colombianske flyktninger i mange år. Det har vært vanskelig å få tillatelser, men Flyktninghjelpen fikk et gjennombrudd i desember, og jobber nå i flere deler av landet.

– Det viktigste for oss er nå å skaffe nok mat. Vi driver ren nødhjelp her. Krisen er så dyp at vi må drive livreddende arbeid, sier han.

Da Egeland var i Venezuela i desember møtte han gråtende mødre som ikke klarte å gi barna sine mat hver dag.

– For mange er skolematprosjekter vi driver med lokale bistandsorganisasjon det eneste skikkelige måltidet barna får.

Hovedsaken er at folk ikke har kjøpekraft, inflasjonen er på en million prosent. Hver dag har varene en ny pris.

– I det øyeblikket du får lønn, må du kjøpte det du får tak i. Pengene er null verd på slutten av måneden. En lærerlønn er ikke nok til å kjøpe en kilo smør.

Det betyr igjen at folk er avhengige av slektninger som arbeider i andre latinamerikanske land, eller i USA, sender hjem penger.

– Det er selvsagt migrasjonsdrivende. Noen må dra for å kunne brødfø familien.

LES MER: Kaffe med bismak

Desperat jakt

Folk er på desperat jakt etter mat og medisiner. Tre millioner mennesker har flyktet fra landet, men Egeland tror tallet er høyere.

– Det er ikke riktig å kalle alle flyktninger, fordi de ikke er personlig forfulgt. Men de flykter fra en krise. Han kaller dem økonomiske og sosiale flyktninger.

– Venezuela har sjenerøst tatt imot flyktninger fra den colombianske borgerkrigen i 25 år. Nå er situasjonen snudd om.

I desember dro han rett fra Venezuela til Det hvite hus, hvor han blant annet hadde samtaler med USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton.

Vårt budskap fra Flyktninghjelpen var klinkende klart. Det er tre punkter som er avgjørende, sier Egeland:

• Partene i Venezuela må snakke med hverandre og finne et politisk kompromiss, selv om mistilliten er så sterk mellom partene.

• Myndighetene må ha samtaler med nabolaget. De viktigste nabolandene er Colombia og Brasil, begge med høyreorienterte regjeringer.

• Sanksjonene fra storebror i Washington må modifiseres slik at de ikke rammer folk flest. Når disse fører til færre arbeidsplasser og bedrifter trekker seg ut eller går konkurs, sendes flere vanlige mennesker ut i krisen. Det må bli enighet mellom Washington og Caracas om hvordan vi kan føre effektivt hjelpearbeid.

Blir verre først

– I mellomtiden kan Norge bidra diplomatisk. Det vil bli langvarige forhandlinger, i et klima med total mistillit.

Det er en eskalerende krise, som stadig blir dypere. Enten kan landet ende i total kollaps, ellers så kommer det en plan for en positiv endring.

Egeland håper på det siste, men er sikker på en ting:

– Det kommer til å bli enda verre før det blir bedre.