Jacob Jervell fikk rett, men ingen bryr seg

På overraskende kort tid har nordmenn gjort en moralsk U-sving i spørsmål om assistert befruktning, hevder professor. Gårsdagens farer er dagens fremskritt.

Den berømte teologen Jacob Jervell advarte mot å åpne for assistert befruktning. Bildet er fra 1984. Samme år fikk Norge sitt første «prøverørsbarn», født ved assistert befruktning.
Den berømte teologen Jacob Jervell advarte mot å åpne for assistert befruktning. Bildet er fra 1984. Samme år fikk Norge sitt første «prøverørsbarn», født ved assistert befruktning.
Mona Tetlie, var Norges første «prøverørsbarn», født ved assistert befruktning. Her er hun femten år og ser på barnebilder av seg selv sammen med seksjonsoverlege Jarl Kahn og avdelingsoverlege Kåre Molne (t.h).
Mona Tetlie, var Norges første «prøverørsbarn», født ved assistert befruktning. Her er hun femten år og ser på barnebilder av seg selv sammen med seksjonsoverlege Jarl Kahn og avdelingsoverlege Kåre Molne (t.h).
«Teknikken løper fra både politikken og etikken», advarte KrFs Hans Olav Tungesvik allerede dagen etter at Norge hadde fått sitt første barn født ved assistert befruktning.
«Teknikken løper fra både politikken og etikken», advarte KrFs Hans Olav Tungesvik allerede dagen etter at Norge hadde fått sitt første barn født ved assistert befruktning.
I boka (1988) beskrev teolog og feminist Astri Hauge skråplanseffekten hun mente ville følge av å åpne opp for assistert befruktning.
I boka (1988) beskrev teolog og feminist Astri Hauge skråplanseffekten hun mente ville følge av å åpne opp for assistert befruktning.
I 1985 fryktet den kontroversielle feministen Nina Karin Monsen at å åpne assistert befruktning ville bidra til en mentalitetsendring der foreldreskap blir en rettighet og barnet et middel for å oppfylle voksnes ønsker.
I 1985 fryktet den kontroversielle feministen Nina Karin Monsen at å åpne assistert befruktning ville bidra til en mentalitetsendring der foreldreskap blir en rettighet og barnet et middel for å oppfylle voksnes ønsker.
Publisert Sist oppdatert

Teologen Jacob Jervell var en av mange kritikere da Norges første «prøverørsbarn» ble født i 1984.

Jervell var blant dem som fryktet at assistert befruktning ville kombineres med «den såkalte genetiske ingienørkunst», at barn skulle bli menneskelige produkter med utvalgte egenskaper som går i arv.

Tre tiår senere konstaterer filosof Bjørn K. Myskja at Jervell fikk rett.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP