– Islam «eurofiseres»

– Apropos «snikislamisering»: Endringene islam går igjennom er mye større enn de små justeringene man ser i det norske samfunnet, sier Marius Timmann Mjaaland, professor i religionsfilosofi ved Teologisk fakultet.

Noen av endringene skyldes helt andre rammebetingelser for Islam i Europa, sammenlignet med i islamske stater.

LES MER: Melder religionenes tilbakekomst

Blir mer personlig

– I Midtøsten har islam en betydning for lovregulering av samfunnet. I Europa må islam tilpasse seg betingelsene her, derfor vektlegges andre sider ved religionen i stedet, sier Mjaaland.

For eksempel har islam har tradisjonelt ikke hatt prester på samme måte som i en kristen kirke. I Europa har det ifølge Mjaaland derimot oppstått et behov blant europeiske muslimer for imamen som en sjelesørger.

– Dette stiller helt andre krav til imamutdanningen og hvordan man tilegner seg kunnskap. Dette er litt av grunnen til at Teologisk fakultet har en egen utdanning med vekt på sjelesorg og samtale, forteller Mjaaland.

Ifølge Mjaaland tenderer også europeiske muslimer mot å vektlegge personlige utrykk av egen tro.

– Det følger av at man er en diaspora langt fra religionens kjerneland. Da får du fort en fordypning av en spiritualitet, som legger større vekt på personlig tro.

LES MER: – Det ligger i menneskets natur at andre mekanismer som fornekter døden, fyller hullet religion har etterlatt seg.

‘Snikeurofisering’.

Et annet eksempel tar utgangspunkt i ordningen med sykehusprester og militærprester. I 2017 ble Norges første feltimam ansatt. Dette er mer et eksempel på påvirkningen islam utsettes for i Norge, enn på islams påvirkning av Norge, ifølge Mjaaland.

– Man kan altså istedenfor snakke om en «snikeurofisering» av islam?

– Det kan du godt si. Den er ikke snikende engang, men åpenbar og eksplisitt, sier han.

LES MER: Religion synliggjøres med innvandring

En europeisk vri

Ifølge Mjaaland har sekulariseringen i Vesten plassert religion i en egen smal kategori, adskilt fra samfunnet og den øvrige historien. I kontrast til dette tar Mjaaland og bokens forfattere til orde for en bredere forståelse av religion.

– Religion er noe som både påvirker og påvirkes av alle andre deler av samfunnet, enten det er jus, politikk eller undervisning.

Forskerne bak den ferske boken Formatting Religion skjelner mellom religionens form og dens innhold

Budskapet er at religionens form påvirkes og endres hele tiden gjennom kontakten med samfunnet. Enten det er jus, politikk eller undervisning. Disse endringene har på sin side konsekvenser for religionens innhold.

LES MER: Siden 11. september 2001 har religion blitt en stadig viktigere identitetsmarkør for mange muslimer. Samtidig har dårlig kunnskap om islam ført til at muslimer føler de ikke blir hørt, mener forsker.

Sekularisme

Han viser til Frankrike som legger stor vekt på sekularisme og har klare premisser for hva som er tillatt.

– I Norden er det et ønske om at religion skal reguleres uten bruk av tvang, frivillig, men også her ligger det tydelige føringer for hva som er akseptert. Dette leder til store endringer i islam i Norden, sier han.

– Har islams tilstedeværelse endret sider ved det norske samfunnet?

– Det skjer nok en interaksjon. En side som har vært diskutert i det siste er spørsmålet om religionens plass i offentligheten. Skillet mellom offentlig og privat er ikke til stede på samme måte i islam. Dette utfordrer også protestantisk kristendom til å være mer tilstede i offentligheten, sier han.

At religion er tilbake i offentligheten forklarer akademikerne som regel med det veldige fokuset på islam siden terrorangrepet 2001.

Ifølge Mjaaland er det ofte «annerledesheten» til islam media vinkler på. Men egentlig har flere former for kristendom mye til felles med islam, nettopp når religion formateres på nytt. Disse likhetene kommer blant annet til uttrykk i Afrika der det har vært en stor økning av pinsemenigheter.

– En del av de salafistiske gruppene, altså radikale muslimer, har plukket opp de samme organisasjonsformene og prekene. Det er svære endringer vi ser, sier han.

---

Formatting religion

• Det fulle navnet på boken er Formatting Religion: Across Politics, Education, Media, and Law
• Marius Timmland Mjaaland er redaktør av boken.
• Flere forskere ved norske høyskoler og universiteter har bidratt til boken: Iselin Frydenlynd og Trine Anker ved Vitenskapelig høyskole MF, Vebjørn Leonard Laamanen ved Høgskolen i innlandet, Marie von der Lippe og Michael Hertzberg ved Universitetet i Bergen og Knut Lundby ved Universitetet i Oslo.

---