Kirke

Inviterer barna inn i kirkens symbolverden

Når barna i Grønland kirkeklubb har lært symbolikken bak de liturgiske handlingene, får de utføre dem i gudstjenesten. Som når Noelle Vold Aas (9) heller vann i døpefonten.

Bilde 1 av 3

– Vi ønsker å trekke barna inn i gudstjenestefeiringen, og lærer dem opp til å bli kompetente medhjelpere. Men da må de også kjenne symbolikken i de liturgiske handlingene, sier sokneprest Lars Martin Dahl i Grønland kirke.

Menigheten hadde før en søndagsskoleordning der barna hadde sitt eget opplegg, mens de voksne feiret tradisjonell gudstjeneste. Det fungerte sånn passe.

– Vi satte oss ned sammen med foreldrene og endret opplegget. Nå har vi kirkeklubb etter gudstjenesten der vi presenterer liturgiske handlinger – og symbolikken bak – på en enkel måte. Og hver fjerde søndag er barna med som ministranter – som deltar aktivt i gudstjenesten, forteller han.

Noelle Vold Aas heller vann i døpefonten.

– Det er fordi vann gir oss liv, forklarer hun og innrømmer at hun sølte bittelitt.

LES MER: Barna inspirerer Henrik Syse til å se troen fra knehøyde

Symbolikk

Lars Martin Dahl forteller at barna er ivrige og lydhøre når de konkret får bidra i prosesjon, korsbæring, som dåpsassistenter – og nattverdutdelere.

– Men før de deltar i de sakrale handlingene, blir de innført i symbolikken. Vi snakker om hvorfor vi bruker vann, som et livgivende element, under dåpsseremonien. Og vi forklarer hvorfor nattverden består av brød og vin, sier han.

Kirkeklubben har ikke stramme aldersgrenser, men kjernegruppen er fra 4 til 10 år. Hver gang knytter man bibelfortellinger til en liturgisk – eller diakonal handling.

– På høsttakkefest bærer vi inn frukt og grønnsaker i prosesjonen. Og på klubben plantet vi løk rundt kirken, som vi så høster neste år. Det er enkel symbolikk som barna ikke har vansker med å forstå.

Liturgi

Hver fjerde søndag er det gudstjeneste for små og store, der barna har liturgiske oppgaver.

– Vi går sakte og sikkert gjennom messeleddene, og forklarer symbolikken på enklest mulig vis. Når de har forståelse av hva den enkelte handlingen står for – får de delta. Vi tenker at den innsikten har de godt av – og alt tyder på at dette fenger, sier presten som har utviklet formen i samarbeid med foreldregruppen og andre i staben.

Lars Martin Dahl hadde lenge syslet med tanken om å gjøre noe nytt.

– Jeg tror ikke vi skal være redde for å invitere barna inn i symbolverdenen. Vi må ikke gjøre det for vanskelig. I forbindelse med dåpen har vi snakket om vannet som livgiver, at vi er avhengig av det for å leve. Men også at de kan være farlig – det kan føre til flom der mennesker drukner. Det er tankebaner som barna intuitivt forstår, mener han.

LES MER: – Kirkeveggene i Grønland har sett og hørt mye

Kompetanse

Han tror vi voksne ofte setter en altfor høy terskel for hva vi innvier barna i.

– Jeg registrerer en stor grad av forståelse for konkrete, liturgiske handlinger – og fysiske symboler. Ofte opplever jeg barna som mer kompetente på liturgi – enn de voksne. Kirkens symboler er inkluderende, og kommuniserer godt.

– I lutherdommen har det historisk ligget en skepsis til alt som har virket «katolsk», men jeg tror vi nå blir stadig flinkere til å benytte de estetiske elementene i gudstjenesten vår. Det er på tide. Barn er opptatt av hva som konkret skjer, de kommer løpende for å se hva som egentlig foregår under en dåpshandling, vi bruker ministrantene til å tenne dåpslys, dele ut nattverd – og som tekstlesere.

Estetikk

Dahl er opptatt av at vi ikke må lage stereotypier av barna.

– Vi har ikke vært nok oppmerksomme på deres estetiske behov, og undervurdert deres evne til å forholde seg til symbolikk. Det gjelder konkrete symboler i kirken, liturgiske handlinger, bevegelser og dynamisk bruk av kirkerommet – som lystenning og bønnevandring, sier Dahl.

– Barna kommer ofte med helt uventede spørsmål, som har åpnet min egen horisont gjennom nye tanker og refleksjoner, sier han.

---

GRØNLAND KIRKEKLUBB

  • I Grønland kirke har de gått over fra tradisjonell søndagsskole, som foregikk parallelt med gudstjenesten, til en kirkeklubb etter gudstjenesten. Der fokuserer de på å innlemme barna i kirkelige handlinger, liturgi, diakonale handlinger – med tanke på å gi innblikk i symbolikken i gudstjenesten.
  • Hver fjerde søndag feires gudstjeneste for små og store, der barna deltar som ministranter (gudstjenestemedhjelpere). Oppgavene er korsbæring i inngangsprosesjon, å assistere under dåpshandlinger, utdeling av nattverd – og tekstlesing.
  • Grunntanken er at man ikke må være redd for å invitere barna inn i kirkens symbolverden.

---

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke