«Det er i praksis umulig å integrere muslimer i Europa». «Død over avholdsfolk og vegetarianere» har Tsjekkias president uttalt. Miloš Zeman er i mot flyktninger og har latt seg avbilde med et liksomvåpen, merket «for journalister» Nå vil han bli gjenvalgt som Tsjekkias president i statssjefvalget til helgen. Før jul innsatte han den styrtrike populisten og valgvinneren Andrej Babiš som statsminister. Babiš´parti vant valget på ny nasjonalsforsamling i oktober. For første gang stemte et flertall av innbyggerne i landet på ulike protestpartier.
Visegrad
Tsjekkia er en del av Visegrad-gruppen, sammen med Ungarn, Polen og Slovakia. De ble stiftet i 1991, etter Sovjetunionens fall, men samarbeidet fikk ny vind i seilene under flyktningkrisen i 2015. Da sto de samlet om en klar og kraftig motstand mot EUs flyktningepolitikk. Fasit er at Visegrad-gruppen totalt tok i mot kun 0,25 prosent av de flyktningene de ble bedt om i unionens kvoterordning. Både Ungarn og Polen har nektet å ta i mot flyktninger som har strandet i Hellas og Italia etter at grensene nordover ble stengt.
– Vi skulle ikke tatt i mot en eneste en, kommenterte Andrej Babiš i Tsjekkia.
Varierer
Hvor tett de samarbeider, varierer selvsagt med hvem som sitter i regjering. Det sier Elisabeth Bakke, førsteamanuensis på Universitetet i Oslo og ekspert på Sentral- og Øst-Europa til Vårt Land.
Hun trekker fram at ettersom Tsjekkia og Slovakia var ett land, og har et naturlig tettere samarbeid.
– Det er bedre stemning nå mellom Polen og Ungarn enn tidligere. Men statsministeren i Slovakia, Robert Fico, er ikke spesielt glad i Ungarns Viktor Orbán. Så det varierer, sier hun.
Ferske demokratier
Disse landene er det viktig å følge med på, både angående balansen innad i unionen og utviklingen av EU, mener antropolog Cathrine Thorleifsson. Hun er forsker på universitetet i Oslo, og ekspert på populisme.
– Alle landene kom i med EU i 2004, som ferske demokratier. De har kortere fartstid enn de andre medlemslandene, og er mer sårbare for demokratisk utglidning, sier hun.
KOMMENTAR: Ikke la høyrepopulisme bli hverdagskost
«Atombomben»
Thorleifsson nevner Artikkel 7 som eksempel. Den kalles «atombomben» i EU, og kan i ytterste fall bety at et medlemsland kan fratas stemmeretten. Artikkelen kan aktiveres ved alvorlige og vedvarende brudd på de grunnleggende verdiene som EU-samarbeidet bygger på. EU-kommisjonen mener det er akkurat det Polen er i ferd med å gjøre, på grunn av en omstridt justisreform der domstolene skal underlegges politisk kontroll.
– Det kommer til å bli nedstemt av Tsjekkia og Ungarn, og vil si noe om EUs tåleevne og utvikling, mener Thorleifsson.
Hun legger til: – Vi ser at demokratiske institusjoner som presse og domstoler er under press i disse landene. Hvis det setter presedens i Ungarn eller Polen, kan det ha en smitte-effekt i resten av regionen, sier hun.
LES MER: Folket det er vi, ikke dere
Angrep på alle
Victor Orbán er klar på at et angrep på Polen er et angrep på hele Sentral-Europa. Han har også uttalt at det er i landets nasjonale interesse «å stå solidarisk sammen med polakkene og gjøre det klart at europeiske sanksjoner ikke kan iverksettes».
Sist uke langet han og Polens statsminister Mateusz Morawiecki ut mot EUs innvandringspolitikk, samtidig som de hyllet Østerrike, hvor det høyrepopulistiske partiet FPÖ kom i regjering.
– Demokratiet er gjenreist i Østerrike fordi østerrikere som avviser innvandring, valgte en regjering som heller ikke vil ha innvandring. Dette vil komme til å skje overalt i Europa, og jeg tror det bare er et tidsspørsmål, sa Orbán.
LES MER: Vil avvikle EU
Kontroversiell
Elisabeth Bakke beskriver Tsjekkias president Miloš Zeman som en erfaren politiker, breial og tildels vulgær. Han var i utgangspunktet en smart fyr, sier hun, som meldte seg tidlig på i politikken etter murens fall. Zeman ble i 1993 leder for det sosialdemokratiske partiet, som gikk fra å være et miniparti til landets største på midten av 90-tallet, under hans ledelse. Han er regnet som både prorussisk og prokinesisk. Etterhvert røk han uklar med sosialdemokratene og dannet sitt eget, lille parti, stilte som presidentkandidat for fire år siden. Og vant.
– Han er relativt kontroversiell, men han og statsminister Andrej Babiš kommer godt overens, sier Bakke.
Babiš har blitt kalt «Tsjekkias Trump» fordi han er en styrtrik forretningsmann med populistisk budskap; imot euroen, er kritisk til innvandring og har spilt på velgernes aversjon mot veletablerte, korrupsjonsrammede politikere.
– Presidenten har ganske lite makt i Tsjekkia, selv om Zeman har prøvd å strekke strikken lenger enn det er grunnlag for i konstitusjonen, sier Elisabeth Bakke. Hun sier at mange mener det er bekymringsfullt dersom Zeman vinner igjen.
– Kombinasjonen mellom ham og populisten Andrej Babiškan kan være skummel for demokratiutviklingen i landet, sier hun.