Nyheter

Norges deltakelse i Libya hadde et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag, ettersom operasjonen ble vurdert som nødvendig for å beskytte sivile.

Det var hovedkonklusjonen da et utvalg ledet av Jan Petersen torsdag la fram sin evalueringsrapport om norsk krigsdeltakelse i Libya-operasjonene i 2011.

Massiv norsk bombing

Norske F-16-fly var i 2016 et tungt bidrag i en internasjonal militæroperasjon som førte til at Gaddafi-regimet falt, og at opprørere kom til makten i Tripoli. Seks norske kampfly slapp nær 600 bomber mot ulike mål i Libya.

– Målet har vært å trekke lærdom og bidra til en offentlig opplyst debatt, sa utvalgsleder Jan Petersen da han presenterte rapporten.

Utvalget konkluderer med at deltakelsen hadde et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag, fordi operasjonen ble vurdert av FNs sikkerhetsråd som nødvendig for å beskytte sivile. Det har vært utenfor mandatet å vurdere hendelser i Libya etter den norske innsatsen, som varte i seks måneder.

Utløste kaos i Libya

Etter at Libyas mangeårige leder Muammar Gaddafi ble drept 20. oktober 2011, har det nordafrikanske landet vært herjet av kaos og voldelig konflikt mellom en rekke grupperinger som prøver å ta makten.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) vil ikke kritisere Stoltenberg-regjeringen for at den ikke hadde noen klar strategi for å håndtere etterspillet og eventuell stabilisering av Libya etter den militære intervensjonen i 2011.

– Jeg tror det er viktig å ha forståelse for at det alltid vil være en sterk dynamikk i slike operasjoner. Selv om man ser for seg et visst forløp og utfall, så kan det endre seg underveis, men nettopp derfor er det viktig å ha grundige diskusjoner om mulige veier videre.

Hun understreker at det kun er forgjengerne i regjeringskontorene som kjenner hele bredden av den informasjon og de diskusjoner de fattet sin beslutning på grunnlag av.

Neste fase uklar

– Militærintervensjoner i Afghanistan og Irak utløste massiv voldelig sekterisme og maktkamp. Burde ikke spørsmålet om hva man skulle gjøre i fasen etter en militær inngripen i Libya vært mer framme i den offentlige debatten i Norge?

– Generelt vil det alltid være tjenelig å ha en god og bred offentlig debatt om disse tingene, men samtidig skal man ha forståelse for at det som utspilte seg i Libya våren 2011 hadde et stort hasteaspekt. FNs sikkerhetsråd var veldig klare på at sivilbefolkningen led akutt overlast og var i akutt fare. Da mener jeg at det var urealistisk at man på det tidspunkt, og i løpet av noen få dager, samtidig skulle klare å utforme en klar exit-strategi, sier Søreide.

Hun legger til at slike vurderinger like fullt må være en sentral og naturlig del av en regjerings diskusjon i den påfølgende tiden, etter hvert som operasjoner går framover.

Ville beskytte sivile

– Var det viktigere å etterleve FN-prinsippet om Responsibility to Protect, enn å ha en plan for hva som skulle skje videre hvis regimet falt?

– Her var det et poeng at FNs sikkerhetsråd vurderte faren for sivilbefolkningen som så akutt. Det var nettopp det alle landene responderte på, for å hindre den helt akutte faren for overgrep mot sivile, sier Eriksen Søreide.

Hun legger til at en regjering så fort som mulig må legge strategien for hvordan man skal være tilstede videre etter slike intervensjoner.

– Veldig ofte vil det ikke bare være snakk om militære virkemidler, men også humanitær innsats og freds- og forsoningsarbeid, alt som til sammen utgjør den norske innsatsen i konflikter der vi er med og tar ansvar.