– Ikke støtt ukritisk

– Inntil Willow Creek viser at de tillegger varslerne mer troverdighet, vil jeg oppfordre folk til å være tilbakeholdne med støtte og deltagelse, sier Erik Andreassen, hovedpastor i Oslo misjonskirke Betlehem.

Han reagerer på at norske kristne ikke er mer kritisk til ­redegjørelsene som har kommet fra megakirken Williow Creeks ledelse, etter at en rekke tidligere medarbeidere har fremmet beskyldninger om seksuell trakassering mot hovedpastoren Bill Hybels.

Evangelikale

Hybels er grunnlegger av Willow Creek og ledernettverket Willow Creek Association (WCA), som har ­internasjonale forgreininger, også i Norge. Anklagene mot Hybels kommer i kjølvannet av lignende skandaler knyttet til de evangelikale lederskikkelsene Frank Page og Paul Pressler.

I sine redegjørelser bedyrer Hybels og ledelsen i Willow Creek at anklagene om seksuell trakassering er grunnløse. Tidligere ledere og ansatte i ­kirken støtter likevel varslerne, og ­mener interne og eksterne granskinger ikke har vært utført på en tilfredsstillende måte.

Denne uken trakk Hybels seg fra stilling som pastor og styremedlem, for å bidra til «ro rundt saken».

LES OGSÅ: Er Jesus en problematisk rollemodell for overgrepsofre? spør britiske bibelforskere

Kampanje

- Jeg tror virkelig ledelsen i Willow Creek har hatt gode hensikter og gjort så godt de kan i denne saken. Det har bare ikke vært nok. De har tilsynelatende ikke klart å ta inn over seg perspektivet til de som varsler, skriver Erik Andreassen på sin Facebook-side. Som pastor har han vært en aktiv deltaker i en rekke Willow Creek-sammenhenger.

Andreassen mener kirkens ­redegjørelser framstår som del av en kampanje for å ivareta Bill Hybels og varemerket Willow Creek. I et innlegg på Facebook skriver han at han frykter dette vil slå tilbake på dem, og at kristne generelt må være mer maktkritiske.

Erkjennelse

Kåre Rune Hauge er styreleder for Willow Creek Norge. Han mener at Hybels’ avgang vitner om en tydelig erkjennelse av at det har blitt gjort feil, og understreker at varsler om eller opplevelser av grense­overskridende adferd må bli tatt på alvor.

– Det at en leder går av tenker jeg er et kraftig signal på at en tar saken på alvor. Samtidig ser jeg at de som har varslet ikke opplever det slik. Jeg er enig i at det ser ut som her er mer arbeid å gjøre, men synes ikke vi kan felle dom over prosesser vi ikke har fullt innsyn i, sier Hauge.

Tormod Kleiven er professor ved VID vitenskapelige høgskole og en av landets fremste forskere på seksuelle krenkelser i religiøse miljøer. Han mener kristne miljøer i ­hovedsak er godt rustet for å håndtere denne typen saker.

LES OGSÅ: Overgrepsforsker: Kirken for forsiktig

I god mening

– Det har blitt lettere å varsle om trakassering og overgrep. Retningslinjene som mange kirkelige organisasjoner har samarbeidet om å få på plass, gjør at de som blir utsatt for krenkelser føler at de blir tatt på alvor og møtt på en troverdig måte, sier Kleiven.

I de tilfellene hvor kristne velger ikke å si noe når det skjer overgrep i egne rekker, tror Erik Andreassen at det kan handle om en frykt for å forhåndsdømme ­eller nøre opp under rykter.

– Man frykter at det kan skade Guds rikes sak og ødelegge kirkens rykte. Men jeg tror at det er en misforståelse. Jeg tror heller at kirken vinner når lyset skinner, selv når det gjør mest vondt og kirken ser skitten ut.