– Ikke skyld på Dublin

Er det noe flyktninger som ­ankommer Sør-Europa vil unngå, er det blekk på fingrene. De registreres med et fingeravtrykk og drømmen om Nord-Europa brister.

Ifølge Dublin-avtalen skal man sendes tilbake til det europeiske landet man først ble registrert i.

Men ­folkerettsjurist Vigdis Vevstad, som har arbeidet med flyktningrett i 30 år, mener at denne oppfatningen bygger på en myte.

Retorikk

Når politikere snakker om å bruke Dublin-avtalen, betyr det å sende asylsøkere tilbake til ankomstlandet, mener Vevstad.

– Men i Dublin-regelverket ligger det bestemmelser som gir mulighet til å la flyktninger bli. Det er også å bruke Dublin-avtalen. Forskning, EU-kommisjonen og FN har vist at disse sjelden brukes.

LES OGSÅ: De er forfulgt for sin tro, likevel kastes de ut

Et land kan nemlig velge å behandle en asylsøkers sak selv, fremfor å sende ham tilbake. Ifølge Politiets utlendingsenhet hadde Norge 1. august tvangsreturnert 78 syrere til ankomstlandet, skriver Klassekampen.

– Norge håndhever avtalen meget formalistisk. Myndighetene benytter seg ikke av dens humanitære vindu, sier Borg-­biskop og tidligere Kirkens Nødhjelp-general, Atle Sommerfeldt.

Han mener det er en villet ­politikk og kritiserer regjeringen, særlig Fremskrittspartiet, for å trekke «innvandringsregulerende hensyn» inn i asyldiskusjonen.

– Asyl handler om beskyttelsesbehov, sier biskopen.

Debatt

Dermed kaster de to seg inn i debatten om Dublin-regelverkets fremtid.

– Dublin-avtalen er på mange­ måter død, og bra er det, sier Flyktninghjelpen-general Jan Egeland, og legger til:

– De fleste flyktningene som kommer til Italia er i Tyskland eller Sverige en ukes tid senere. Det samme er i ferd med å skje med dem som ankommer Hellas.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vevstad viser på sin side til at det kun er Tyskland som har sagt at de ikke vil returnere syrere til ankomstlandet.

De siste årene har det riktignok vært praksis å ikke returnere asylsøkere til Hellas, for mottakssystemet er dårlig, påpeker hun.

Flere land har derimot fyrt seg opp over at Italia skal ha unnlatt å registrere ankomne asylsøkere.

Italias praksis skyldes en misnøye i Sør-Europa over å måtte motta flest og få flest i ­retur.

Jan Egeland tror ikke landene i Schengen-grensesamarbeidet vil enes om et nytt Dublin-regelverk. Han spår en mer fleksibel praktisering som bedrer byrdefordelingen.

Fordeling

Italia har lenge ­etterlyst at EU fordeler flyktningene etter medlemslands evne. Tyskland og Frankrike er for, men en rekke land nekter. EØS-landet Norge har foreløpig sagt nei. Vevstad mener den beste løsningen ville være at flyktningene registreres på egne EU-mottak i ankomstlandene. Så fordeles de mellom land etter en fordelingsnøkkel. Alt gjøres av EU-representanter.

LES OGSÅ: Sandberg trakk seg fra flyktningdebatt

Dette ønsker Tyskland, Frankrike og Italia. Det er mest aktuelt for syrere og eritreere, ifølge Vevstad, som vil gå lenger:

– Emå opprette et europeisk asylkontor med mandat til å behandle alle asylsøknader.

Slik kan de med beskyttelsesbehov lettere siles fra arbeidsmigranter, mener hun. I dag gjør Dublin-regelverket begge til ­kasteballer mellom land.

– De må sitte og vente på en avklaring. Rask retur til hjemlandet for dem uten beskyttelsesbehov er en fordel for alle, sier hun.

Regjeringen har ingen planer om å løse opp i Dublin-avtalen:

– Norge tar imot en større andel enn folketallet skulle tilsi. Det er ikke aktuelt å endre praksis, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justisdepartementet.