Nyheter

Hundretusener av lik vil ikke råtne

En tabbe gjort for over 50 år siden skaper fortsatt hodebry for gravferdsmyndighetene.

Bilde 1 av 2

– I denne graven, fra så seint som 1992, har liket blitt begravet med plast i kisten, sier Glenn Larsen i Gravferdsetaten i Oslo. Han er på Vestre gravlund i Oslo sammen med sine kolleger som åpner en grav for å gjøre den klar til gjenbruk.

Trolig har det vært brukt en plastduk som underlag. Derfor har ikke liket råtnet slik det skulle.

Nyvinning

Fra 1957 til 1972 var det vanlig praksis å legge plast under avdøde i kistene. Opptil 350.000 lik ble imidlertid pakket inn fullstendig i plast.

– Den tiden var nok plast noe nytt og fancy, og man tenkte at det var godt egnet til å pakke inn lik med, sier Larsen.

Senere viste det seg at plasten har «hermetisert» gravene og hindret den naturlige nedbrytingen. Dersom liket ligger i fuktig jord med oksygenmangel, kan fettet i kroppen omdannes til likvoks, som gjør at likets opprinnelige form bevares.

Det betyr at plastgravene er fredet og ikke kan brukes igjen.

– Vi er avhengig av å bruke graver om igjen for å gi plass til alle, sier gravplassrådgiver Åse Skrøvset.

– Ved nye gravplasser er man bevisste på å lage gode dreneringsforhold og legge til rette for nedbryting av lik, nettopp med tanke på gjenbruk – det er normen.

Kjemisk løsning

Problemet kan løses ved å kalke graven. Ved kalking borer man flere hull i kisten mens den fremdeles ligger i jorda. Deretter injiseres brent kalk, luft og vann. Kalken og vannet reagerer med hverandre, og skaper en varmeutvikling som gjør at likvoksen smelter. Det setter i gang nedbrytningsprosessen.

Kalkingen av graver i Norge har pågått siden midten av 1990-tallet, flere tusen graver er blitt bearbeidet. Men det er bare begynnelsen.

LES OGSÅ: – Gjenbruk av graver er vanlig – men ønsker vi det?

Kostet millioner

– Det gjenstår enorme mengder, sier Runar Frømyhr, daglig leder i Nomias, selskapet som bearbeider plastgraver i Norge.

Prisen for å kalke en grav er 4.400 kroner pluss moms, ifølge Frømyhr. Dersom alle plastgravene skal kalkes for å kunne bli brukt om igjen, vil regningen bli halvannen milliard. Bare i Oslo har det de siste årene blitt kalket 20.000 graver – noe som tilsvarer en utgift på 88 millioner kroner.

Det er likevel rimeligere enn å utvide eller bygge nye gravfelt. Ifølge gravplassrådgiver Åse Skrøvset, koster det i gjennomsnitt 15.000 kroner per ny kistegrav.

– Men det er stor variasjon fra sted til sted. Det er gjerne dyrest å lage nye kistegraver i de store byene med liten plass og høy tomteleie, sier Skrøvset.

Noen steder kalker man ikke plastgraver, men gravlegger heller den avdøde over den som allerede er gravlagt. Kremasjon er også et godt alternativ til å kalke plastgraver, fordi det er plass til opptil åtte urner i en grav, ifølge Skrøvset.

Arbeidsmiljø

På Vestre gravlund i Oslo har de kalket over 5.000 graver. En ny runde skal tas i 2017.

– I Trondheim har vi et kalkingsprosjekt som går over ti år med sammen om lag 15.000 graver, sier Frømyhr.

Kalking av gravet er også viktig av hensynet til de ansatte som skal slippe å måtte grave opp hele lik dekket i plast. Ifølge KA, arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, skal flere gravferdsarbeidere ha slitt psykisk etter å ha gravd opp lik i plast.

– Vi hadde ikke stått her nå, dersom levningene hadde vært begravet i plast. Stanken hadde ført oss mye lengre vekk fra graven, sier Glenn Larsen på Vestre gravlund. Han snakker av erfaring.

– Lukta treffer deg rett i magen. Og der blir den værende i flere timer utover dagen, sier direktør i Gravferdsetaten, Stein Olav Hohle.

LES OGSÅ: Kampen om gravstellet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter