Hun har opplevd prester utføre omskjæring av jenter

Fredag, på den internasjonale jentedagen, legger regjeringen fram en ny strategi for Norges innsats mot skadelige skikker som kjønnslemlestelse, barneekteskap og kjønnsutvelgelse.

Ambisjonen er at dette skal ta slutt innen 2030, men målet kan ryke: Uten mye sterkere innsats viser beregninger at hele 4,6 millioner jenter fortsatt kan bli utsatt for kjønnslemlestelse i 2030, som tilsvarer mer enn 500 jenter hver eneste time i døgnet.

LES MER: Rekordstort bistandsbudsjett

Tror 2030-målet kan nås

– Det er en enorm og kompleks oppgave. Likevel har jeg god tro på at det kan lykkes å stanse praksiser som skader så enormt mange jenter, sier etiopiske Kidist Belayneh, som jobber for Kirkens Nødhjelps og Redd Barnas arbeid mot skadelige skikker i hjemlandet.

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) sier at regjeringens nye strategi nettopp er et tydelig signal om forsterket innsats mot skadelige skikker.

– Det er opprørende og uakseptabelt at 12 millioner jenter årlig blir giftet bort, altså 33.000 hver dag, og at anslagsvis 4 millioner jenter utsettes for kjønnslemlestelse hvert år. Og praksisen med preferanse for sønner fører til at jenter diskrimineres, vanskjøttes eller til og med drepes, sier Ulstein.

Han reiser snart til Nepal, der han vil diskutere med myndighetene tiltak for å få ned barneekteskap, i et land der 40 prosent av jentene er gift før de er 18 år. Nepal har også enormt underskudd på jenter, fordi sønner blir foretrukket.

LES MER: Disse to giftet seg ikke av kjærlighet

Ulstein: Svekker økonomisk utvikling

I tillegg til den menneskelige lidelsen, påpeker statsråden at dette hindrer økonomisk utvikling, fordi det hemmer jenters skolegang, gir dårlig helse og begrenser kvinners deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. Nå vil han intensivere partnerskapet med sivilt samfunn, religiøse ledere og FN for å bidra til holdningsendringer.

Belayneh mener den norske regjeringens strategi ser veldig bra ut, og kan bli et viktig bidrag i den globale innsatsen.

Religiøse grupper viktig nøkkel

Belayneh deltar fredag i paneldebatt under lanseringen av den nye strategien, og mener den ser veldig bra ut. Hun ser på arbeidet med trosgrupper som avgjørende for å lykkes. Samtidig understreker hun at innsatsen for å endre samfunnsnormer, holdninger og praksis må gjennomsyre alle samfunnssektorer - fra familie, skole og tradisjonelle landsbyledere, til lokale og sentrale myndigheter, politi og helsevesen.

– Det nytter ikke bare å komme med en moralsk pekefinger og fordømme praksisen. Endring kan bare skje gjennom aktiv dialog med alle involverte, og innsatsen må være langsiktig og tålmodig, sier Belayne.

LES MER: Kan spare milliarder

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at mer enn 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag, har gjennomgått kjønnslemlestelse i landene der praksisen er konsentrert. Flertallet av jentene blir kuttet før de fyller 15 år, mange i løpet av sine første levemåneder. Konsekvensen er fysiske og mentale skader som bidrar til at jentene faller ut av skolen, samt til barneekteskap og til høy mødre- og barnedødelighet.

Høye tall, men nedgang

I Etiopia er det anslått at to av tre jenter i alderen 15 til 49 år har gjennomgått kjønnslemlestelse. I nabolandet Somalia er utbredelsen 98 prosent, i Mali 91 prosent.

– Omfanget er heldigvis på vei ned i Etiopia. I områdene der vi jobber har vi registrert en nedgang på over 30 prosent de siste tre årene. Men det kreves en enorm innsats for å nå målet om å få helt slutt på så utbredte og kulturelt grunnfestede skadelige skikker som kjønnslemlestelse og barneekteskap, sier Belayneh.

I august bestemte også etiopiske myndigheter seg for å lage en handlingsplan mot skadelige skikker. Målet er å få slutt på omskjæring i Etiopia innen 2025. Også globalt er det registrert nedgang i andelen jenter som utsettes for kjønnslemlestelse.

LES MER: Bare kvinner på 8. marsflyet

Blir utført på jentebabyer

Belayneh sier at praksisen varierer sterkt både i brutalitet og omfang, i et land med et enormt etnisk, religiøst og kulturelt mangfold. Noen steder blir jentebabyer omskåret før de er tre måneder gamle, mens andre blir påført inngrepet som fem-seksåringer.

Andre steder skjer inngrepet i forbindelse med puberteten, eller når jenter skal giftes bort. Det varierer fra relativt forsiktige inngrep, til omfattende skjæring og sammensying av jentenes kjønnsorgan.

– Det handler om kultur, religion og identitet. Mange begrunner omskjæring med at det må gjøres for at jentene skal få en ektefelle. I realiteten er det et forsøk på seksuell kontroll. Jentene skal holdes rene. De skal hindres i å være seksuelt aktive, sier Belayneh.

Finnes også mannlige omskjærere

De fleste omskjærere er kvinner, men Belayneh sier at det overraskende nok også er mange menn som utfører inngrepet.

– I noen etiopiske lokalsamfunn der man mener at omskjæring er religiøst begrunnet, har vi også sett at mannlige prester er de som utfører dette, sier programsjefen.

Dette er likevel unntaket, og alle nasjonale trossamfunn har nå sluttet seg til kampen mot kjønnslemlestelse. Fra de religiøse lederne og fra 68 teologiske læresteder er beskjeden at dette er skikker som skader jentene og samfunnet.

– Budskapet fra religiøse ledere, både sentralt og lokalt, er at «dette er ikke i tråd med vår tro». Disse lederne nyter stor innflytelse og tillit i sine lokalsamfunn, og takket være dem kommer vi inn i miljøer som er lukket for andre, sier Belayneh.

Enkelte muslimske menigheter i landet fastholder imidlertid at noen av de mildere variantene av disse praksisene er en integrert del av deres religion.

LES MER: Fatwa mot barneekteskap

Plan: Etterlengtet strategi

Generalsekretær Kari Helene Partapuoli i Plan International Norge sier regjeringens nye strategi er etterlengtet og kommer på et veldig godt tidspunkt.

– For å bekjempe skadelige skikker må endringen finne sted lokalt. Ungdom, religiøse og tradisjonelle ledere og lokalt sivilt samfunn er derfor helt sentrale. Det er derfor gledelig at strategien har et så tydelig fokus på lokal innsats, sier Partapuoli.

En av utfordringene Plan ofte ser er at jenter og gutter ikke har god nok kunnskap om kropp og seksualitet.

– Det er derfor helt avgjørende at ungdom får seksualitetsundervisning og tilgang på prevensjon. Dette kan være kontroversielt arbeid, men skal vi bekjempe barneekteskap må vi gjøre ungdom i stand til å bestemme over egen kropp, sier Kari Helene Partapuoli.

---

Ny strategi

• Regjeringen lanserer fredag «Strategi mot skadelige skikker 2019–2023»
• Globalt er det nedgang i andelen jenter som utsettes for kjønnslemlestelse. På grunn av befolkningsveksten kan likevel omfanget øke fra omtrent 3,9 millioner i 2015, til 4,6 millioner i 2030, hvis ikke innsatsen forsterkes.
• Det siste tiåret har andelen jenter utsatt for barneekteskap blitt redusert, fra én av fire til omtrent én av fem.
• Preferanse for gutter bidrar til at det er estimert et totalt underskudd på 126 millioner kvinner i verden.

---