I byer vestpå kan mandatene til bompengelister friste etablerte partier som trenger en alliert i kampen om makt etter valget. Vårt Land har gjennomgått programmene til Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) i åtte kommuner – deriblant byene Oslo, Bergen, Stavanger og Sandnes. Også programmer for Sola, Klepp, Øygarden og Alver er saumfart.

Gjennomgangen avdekker fyldige beskrivelser av samferdselspolitikk, helse og til dels skole. Men på felter det fort kan bli lokal strid om, står bompengelistene uten detaljerte svar.

– Det er problematisk at velgerne ikke helt vet hva de får når de stemmer på bompengelister. Det er forståelig at det er vanskelig å utvikle politikk på alle områder, men noen store, verdimessige temaer er viktigere enn andre, påpeker Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

LES OGSÅ: Partiet De Kristne kan få muskler i storby-spillet

Flere ikke-tema

Både om integrering, skjenkepolitikk og religionspolitikk har flere av dem bare med noen ytterst få generelle formuleringer:

• I storbyene – med et høyt antall ankomne flyktninger og innvandrere – er bomlistene uten noe syn på integrering. I Oslo sies ingenting. I Stavanger vil listen «støtte flerkulturelle tiltak» og i Bergen begrenser det seg til hurtigløsning for raskt å lære norsk, samt mer spredt bosetning. Sandnes og Klepp er unntak med egne kapitler om temaet.

• Livssynspolitikk er nærmest ikke-tema: I Mangfolds-Oslo står det eksempelvis null og niks om kirkepolitikk eller syn på tros- og livssynsfeltet. To lokalpartier byr imidlertid på formuleringen om «forsvarlig drift og vedlikehold av kirkene».

• Om alkoholpolitikk – som kan by på friske lokale slag om skjenketider – er det taust eller sprikende: Oslo-partiet er helt uten politikk. Bergenspartiet begrenser seg til motstand mot drikking på offentlig sted. I Sandnes og Stavanger skal det bli enkelt å etablere nye skjenkesteder.

LES OGSÅ: Bykampen avgjør Venstres fremtid

«Rikspolitikk»

Listetopp for FNB i Oslo, Bjørn Revil, forsvarer at det ikke står noe om skjenkepolitikk eller innvandring/integrering i lokalprogrammet.

– Hva gjør dere i disse sakene?

– Når det gjelder både skjenking og innvandring er en del av dette rikspolitisk. Noe er kommunalt. Vi kommer til å ha en politikk om dette selv om vi ikke har programpunkter. Sakene vil bli diskutert i bystyregruppa, svarer Revil.

Han sier at velgerne kan forvente at FNB i Oslo ligger i sentrum politisk, også i disse sakene. Saker med kobling til rikspolitikken vil få en tydeligere utforming etter hvert, for FNB har planer om et rikspolitisk program.

– Bosetting av flyktninger bør være en rikspolitisk sak og ikke lokalpolitisk. Jeg syns rikspolitikerne ofte skyver vanskelige saker ned på lokalt nivå i stedet for å ta stilling til dem nasjonalt. Generelt mener jeg vi kanskje burde bli flinkere til å se på flyktninger som ressurser enn vi er i dag, sier Revil.

Rus – og klima

Innen rusomsorg er flere av de åtte programmene tydelige. I Bergen vil partiet på flere punkter styrke feltet. Fyldig program har også Oslo-partiet, som poengterer at folk i frivillig rusomsorg «skal ha fri parkering». I Stavanger løftes ettervern og botilbud frem.

Og til tross for at bompengelistene er bilistenes venn, snakkes klimatiltak noen steder opp. Eksempelvis vil Stavanger-partiet ha overordnede klimaplaner, i Bergen blant annet utslippsfrie turistbusser. Mens hos Oslo-partiet fremgår ordet «klima» to ganger. Og i Sandnes bare når det snakkes om «inneklima».

– Velgerne tar en risiko om de er opptatt av andre saker enn bompenger og samferdselspolitikk, sier Bergh.

– Det som er spesielt her er at bompengelistene gjør det såpass bra, og kan få valgt inn en del representanter som ikke har noen forpliktelser, kan stemme som de vil og følge egen overbevisning, forklarer han.

LES OGSÅ: KrF-talskvinne: Listhaug opptrer «iskaldt og egoistisk»

Saker i fanget

Partigrupper i nye kommunestyrer får raskt saker i fanget som programmene aldri har tatt høyde for. Anti-bompengerepresentanter må fort forholde seg til kommunale budsjetter og pengebruk. Det er tenkelig at FNB flere steder kan vippe flertall i bruk av offentlige midler.

Eksempelvis kan Norge få ny livssynspolitikk etter at Stortinget neste år ventelig vedtar rammer på hele tros- og livssynsfeltet. I den kan det også finnes tema som berører lokalpolitikken. Det samme gjelder i klimapolitikken, om et nytt storting om to år legger ny kurs.

– Det er lett å se for seg at det også blir litt motsetninger internt i disse partiene og listene, fordi man på forhånd ikke har enighet om politikken. Enkeltrepresentanter kan mene forskjellige ting. FNB befinner seg i en tidlig fase i oppbyggingen av et politisk parti, sier valgforsker Bergh.