Høyresiden går fram i Latin-Amerika

– Det er slitasje på mange av de venstreorienterte regimene i Latin-Amerika. En del av presidentene har sittet lenge, og de klarer ikke skape den entusiasmen folket trenger, sier Benedicte Bull, professor ved senter utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Venstresiden har lagt særlig vekt på det sosiale, samt en etisk fornyelse av politikken, men fallet blir desto større når de ikke klarer å levere, legger Bull til.

Situasjonen i Latin-Amerika

I slutten av november vant høyreorienterte Mauricio Macri valget i Argentina, etter tolv år med venstrestyre. Tidlig i desember ble også Venezuela underlagt høyresiden. I andre land i Latin-Amerika ser situasjonen slik ut:

• Brasil har en venstreorientert regjering som det går veldig dårlig med, og aggressiv høyreorientert opposisjon.

• Colombia har en høyreorientert regjering, men med en opposisjon både fra mer ekstremt høyreorienterte miljø, og fra venstresiden.

• I Chile er den venstreorienterte presidenten upopulær, men høyresiden har heller ingen populære kandidater.

• Mexico har en høyreorientert regjering. Den er ganske upopulær, selv om økonomien går ganske bra, ettersom de ikke er like avhengig av råvarepriser som de andre landene.

• Bolivia har en populær, venstreorientert regjering, og økonomisk går det ganske bra.

• Peru har offisielt en venstreorientert regjering, men de har ført en ganske høyreorientert politikk.

LES OGSÅ: Samlet inn til land i Latin-Amerika

Tegn til skifte

Latin-Amerika har i lang tid vært preget av venstreorienterte styrer, og fortsatt er det slik i flere land. Men Bull tror valgresultatene i Argentina og Venezuela kan tyde på at kontinentet står overfor et skifte.

– Skiftet skjer blant annet som en følge av en global, økonomisk situasjon. Den har ført til synkende råvarepriser og store utfordringer for økonomien. I tillegg har flere venstreorienterte partiet blitt beheftet med korrupsjonsanklager, noe man egentlig har sett mest av på høyresiden, sier hun.

LES OGSÅ: Investeringsavtalen kan ramme fattige land

Selv om venstresiden sliter flere steder, tror ikke Bull alle latinamerikanske land vil få en høyremakt av den grunn.

– Men ville situasjonen i landene blitt bedre hvis høyresiden ble mer dominerende?

– Jeg tror ikke en høyreoppslutning vil bli den store redningen. Høyresiden i Latin-Amerika har ingen kandidater som kan være samlende.

Hun tror derimot Argentinas valgresultater kan være positivt for landet på kort sikt.

– Landet har i lang tid mistet tillit hos internasjonale kreditorer. Med ny president kan forholdet bedres.

LES OGSÅ: Polske nynazister etablerer seg i Norge

Positivt endring

Argentina har vært i konflikt med internasjonale kreditorer etter en økonomisk krise i 2001. Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Det humanistiske fakultet på UiO forteller at landet har betalt ned noe gjeld, men at de også har nektet å betale andre deler av gjelden.

– Den nye, høyreorienterte regjeringen er mer markedsvennlig og de ønsker å gjøre opp for seg. Kanskje vil de også redusere skattene for å bedre økonomien, sier Marsteintredet.

Han ser positivt på skiftet i Argentina, men legger til at de fleste ofte øyner nytt håp med ny regjering.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ingen høyrevind

Marsteintredet tror ikke valget i Argentina tyder på at en høyrevind blåser over Latin-Amerika.

– Selv om Venezuela også opplever dreininger mot høyre, er dette naturlige svingninger i ethvert demokrati. Men hvis det skulle bli en høyredominans, vil ikke det si at venstresiden har styrt dårlig. Det handler om at folket ønsker utskiftninger.

LES OGSÅ: Katolsk tro på rask retur i Latin-Amerika