Høyre gjør det godt på Vårt Lands ferske måling utført av Norstat mellom 19. og 25. mai. Partiet er stabilt med en liten nedgang på 0,6 prosentpoeng til 26,2 prosent. Men Solbergs store
problem er at både Venstre og KrF sliter hardt og er under sperre­grensen, slik de har vært i de fleste av målingene de siste månedene.

Venstre går tilbake med 1,3 prosentpoeng til lave 2,0 prosent. Bakgrunnstallene viser dessuten at de har lite å hente. KrF holder seg stabilt på lave 3,2 fra forrige måned. Målingen gir de to små kun én representant hver på Stortinget, og regjeringspartiene 48 mandater totalt. Frp går opp med 0,7 prosentpoeng og ender på 12,1. Dersom Solberg skal ha noen som helst sjanse til å beholde makten etter valget neste høst, må hun holde et godt og tett forhold til Frp og Siv Jensen.

LES OGSÅ: – Hvis ikke junimålingen viser et annet bilde for KrF, er det virkelig fare på ferde, sier valgforsker om mai-målingen

 

På tilbudssiden for Frp

Da er det ikke rart at Høyres parlamentariske leder Trond Helleland er opptatt av å holde kanalene åpne til Frp, tross flere finter i Stortinget fra Siv Jensens parti. Nylig kom han med en tydelig forsikring om dette i Nettavisen: «I snart sju år har vi funnet gode løsninger mellom de fire borgerlige partiene. Det er målet vårt fremover. Derfor vil vi være tett på Frp og på tilbudssiden». En slik forsikring har Solberg
garantert også gitt direkte til Frp.

For selv om mange i både KrF og Venstre var lettet da Frp forsvant ut av regjering, merker de nå smertelig at de sitter i mindre­tall. For KrF ble dette svært
 tydelig ved behandlingen av bioteknologiloven. Høyre er særlig nervøs for flertallet for statsbudsjettet for 2021. Solberg er svært avhengig av Frp. Både på kort sikt og på lang sikt. For det er ikke direkte usannsynlig at ett eller begge de to små partiene faller under sperregrensen.

Dette vil åpenbart få konsekvenser for den politikken regjeringen legger fram, og de kompromissene Solberg er villig til å gjøre med Frp. Siv Jensen kan regne med gode gjennomslag i høstens budsjett. Mens Venstre og KrF kan forvente desto færre blanke seiere. Slik er det også for Høyre selv.

 

 

Solid rødgrønnt flertall

Da er situasjonen for Høyres motpart på rødgrønn side en annen. Også Ap klarer seg godt i den nye målingen. Partiet går fram med 1,2 prosent fra april-målingen til 25,8 i mai. Ap har åpenbart klart seg bedre som opposisjonsparti den siste tiden. Både fordi Jonas Gahr Støre har tatt en aktiv rolle som opposisjonsleder i en krevende koronatid, men trolig også fordi Ap har tjent på sin rolle som brobygger mellom partiene som ønsket
liberalisering av bioteknologi­loven. Her kan det synes som om Ap har greid å få eierskap til
 saken på rødgrønn side, mens SV taper velgere.

Men det som virkelig skiller Aps posisjon fra Høyres, er at de har flere mulige samarbeidspartnere å spille på. Sp klarer seg godt på Vårt Lands mai-måling og ligger på 15 prosent. SV går derimot tilbake med 1,3 prosentpoeng, men er likevel trygt over sperregrensen med 5,5 prosent. Dessuten er både MDG og Rødt over sperregrensen.

 

De tre rødgrønne

De tre gamle
makkerne fra rødgrønn regjeringsperiode har samlet sett 83 mandater, dersom mai-målingen hadde vært valgresultat. De mangler dermed kun to mandater på rent flertall. Til sammenligning har de tre regjeringspartiene 48 mandater. Regnes Frp med, har de kun 69. De rød­grønne kan dessuten hente vekslende støtte fra MGD og Rødt. Den ferske
målingen gir MDG ni representanter og Rødt åtte. Dermed har partier som vil foretrekke en 
Støre-regjering 100 mandater, mot 69 på borgelig side.

Det som vil avgjøre det endelige 
valgresultatet til neste høst, er i stor grad hvilke av de små partiene som kommer over sperregrensen. De små blir altså viktige for både Høyre og Ap. Samtidig må Høyre passe på å holde forholdet til Frp varmt. Det krever en slalåmkjøring fra Erna Solberg med stor presisjon i tiden som kommer.

LES OGSÅ: Hilde Frafjord Johnson: Et historisk nederlag

LES OGSÅ: Valgforsker: Ropstad er kraftig svekket

LES OGSÅ: Berit Aalborg: Dersom KrF skal få det til, må de ikke dyrke nederlaget i abort-, gen- og biopolitikken