Høie avgjør ikke stridssakene

Helt på tampen, rett før Stortinget tar sommerferie – og forbereder seg på valg, legger Bent Høie (H) fram Solberg-regjeringens lenge varslede stortingsmelding om forslag til ny bioteknologilov.

Her er det klart at tre stridssaker, som har hjemsøkt to regjeringer, ikke får noen avklaring:

• Eggdonasjon.

• Assistert befruktning til single kvinner.

• Lagring av ubefruktede egg uten medisinsk grunn.

– Dette blir det opp til de politiske partiene, Stortinget og samfunnsdebatten å avgjøre, sier Høie etter at maratonarbeidet med stortingsmeldingen er avsluttet.

På punktet eggdonasjon toer Høie hendene før han konkluderer med en ikke-konklusjon: «Som det fremgår er det flere argumenter både for og imot eggdonasjon. Regjeringen har ikke falt ned på en endelig konklusjon i dette vanskelige spørsmålet», står det i meldingen.

På punktet assistert befruktning for single kvinner, konkluderer Høie: «Som det fremgår er det flere argumenter både for og imot assistert befruktning til enslige. Regjeringen har ikke falt ned på en endelig konklusjon i dette spørsmålet.»

– Her er det ikke snakk om ett rett svar, og ett galt svar, sier Høie, og legger til:

– Snart er det valg.

LES MER Jakten på bioenighet er parkert

Blokkerer

Arbeidet med meldingen har tatt lang tid, erkjenner Høyres helseminister. Da Stortinget sist reviderte loven, i 2003, ble de folkevalgte enige om at loven bør revideres rundt hvert femte år grunnet den rivende teknologiske utviklingen på området bioteknologi.

Slik gikk det ikke. Stoltenberg-regjeringens forsøk på oppdatere loven i perioden 2005-2013 strandet fullstendig. De rødgrønne var sterkt uenige seg i mellom. Senterpartiet nektet liberalisering, Arbeiderpartiet og SV så til naboland og ville åpne opp på flere områder.

Enden på biostriden ble at de rødgrønne gjorde opp seg i mellom på en halv side i revidert nasjonalbudsjett våren 2013.

Bedre gikk de ikke for de fire borgerlige budsjettkameratene som har styrt Norge siden høsten 2013. Fra den ene kanten har Fremskrittspartiet presset på i liberaliserende retning, assistert av Venstre. På den andre siden har KrF inntatt rollen til Sp, og motsatt seg i oppmykninger i stridssaker.

Attest

Blant de sakene Høie avklarer i lovrevisjonen, er det to han gladelig trekker fram: Han styrker barns rettsvern, og han hjelper pasientgrupper som venter på ny lov for å få bedre medisinsk behandling.

Regjeringen ønsker at:

• Aldersgrensen for når barnet skal ha rett til å få vite sæddonors identitet settes ned fra 18 år til 15 år.

• Foreldre plikter å informere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon, tilsvarende dagens plikt for foreldre til å informere barn om at det er adoptert.

• Alle par som søker assistert befruktning må legge frem en barneomsorgsattest.

– Vi ønsker en bredere vurdering av egnethet. I dag er det fastlegen som avgjør dette alene, sier Høie.

Sykdommer

Når det kommer til bedre medisinsk behandling, ønsker regjeringen at:

• Genetiske undersøkelser som kan gi medisinsk effekt, blir tillat, men ikke de som kan avdekke sykdommer man er disponert for.

• Genterapi med medisinsk begrunnelse blir tillat.

LES MER Til kamp mot Aps bioforlik

Selvtesting

Med meldingen i hånden sier Høie at det er ett område som peker seg ut når det blir snakk om teknologisk utvikling, og det er genetiske undersøkelser.

– Her har vi gått fra dyrt, lite tilgjengelig og vanskelig til billig, lett tilgjengelig og lett gjennomførbart, forteller helseministeren og viser til de mange selvtestene som kan kjøpes via internett.

En sak får et klart nei: Norge er ikke klart for ja til surrogati.