Her er hun som gikk foran

[ – Det finnes ingen dører vi ikke kan låse opp. Hvis vi kan klare dette, kan vi klare alt. ]

Det sa Geraldine Ferraro 19. juli 1984. Det var på demokratenes landsmøte. Hun sto på talerstolen som den første kvinnelige visepresidentkandidaten noen sinne.

Ferraro ble historisk da hun ble Walter Mondales visepresidentkandidat. Det skulle gå 24 år før en annen kvinne kom på valgseddelen. Alaska-guvernøren Sarah Palin ble John McCains svært omstridte makker i 2008. Han har senere sagt at han angret på valget av henne.

Sist uke gratulerte Sarah Palin Kamala Harris på Instagram: – Gratulerer, stig opp på Geraldine Ferraros og mine skuldre, og fra den mest fantastiske utsikten i livet, ta lærdom av våre erfaringer.

– Kan du lage blåbærmuffins

Da Gerladine Ferraro sa ja til å stille, var bare 24 av 535 medlemmer av kongressen kvinner, og ingen senatorer. I dag er tallet 127, og 25 senatorer.

Geraldine Ferraro, som da var 48 år, ble kalt «unge dame» og spurt om hun kunne lage blåbærmuffins.

– Ja, svarte hun. – Kan du?

Det spørsmålet fikk selvsagt ikke Walter Mondale. Det spørsmålet vil heller ikke Kamala Harris få i tida fram mot valget. Men hun er allerede kritisert for å være «for ambisiøs».

I en selvbiografi beskriver Ferraro hvor deprimert og paranoid hun ble underveis i valgkampen, og hvor mye hun gråt. Ferraro innrømmer at hun ikke var forberedt på «dybden av raseriet, fordommene og sexismen mitt kandidatur utløste.»

Geraldine Ferraro, visepresidentkandidat i 1984. Foto: AP Photo/Ron Frehm

LES OGSÅ: Hillary Clinton var ikke den første kvinnen som ville bli president

Sterk nok for atomknappen?

I dokumentaren «Paving the Way» sa hun også hvor tøff pressen var mot henne, spesielt mannelige, hvite reportere. Hun ble spurt om hun var «sterk nok» til å starte en atomkrig.

Og: «Tror du at sovjeterne muligens blir fristet til å utnytte deg bare fordi du er kvinne?»

Italiensk-amerikanske Ferraro var en framgangsrik jurist og valgt til kongressen tidlig 80-tall. En kvinnefraksjon i det demokratiske partiet (kalt Team A) hadde lenge jobbet for at Mondale skulle velge en kvinne som sin makker. Jubelen var stor da han faktsik gjorde det. New York Times-kommentatoren Maureen Dowd dekket den valgkampen og skriver i en kommentar hvordan kvinner spratt champagneflasker og gråt av glede. Endelig.

I et møte kvinnefraksjonen noen måneder før hun ble utpekt som kandidat, skal Ferraro selv ha sagt at ingen presidentkandidat vil velge en kvinne som makker «hvis han ikke ligger 15 prosentpoeng bak på meningsmålingene.»

LES OGSÅ: – Du er kanskje den første men pass på å ikke bli den siste

Sarah Palin blir introdusert som John McCains makker i 2008. Det skulle ikke gå så bra. Foto: Kiichiro Sato/AP Photo/NTB scanpix

Bak på målinger

Og det var det som skjedde. Walter Mondale
 lå langt bak president Ronald Reagan og visepresidentkandidaten George H.W. Bush. Valget av Ferarro ga dem en voldsom oppsving, men de endte med et stort tap til slutt. Også valget av Palin ga et kortvarig oppsving for McCain-kampanjen. Men det varte ikke lenge.

Et felles trekk var at både Mondale og McCain lå langt bak på meningsmålingene og at kandidatene skule «sprite opp» valgkampen.

Begge tapte imidlertid.

Kamala Harris kan bli historisk i november. Foto: Paul Sancya/AP Photo

«Ikke bli den siste»

Mye er annerledes nå. Joe Biden leder på meningsmålinger, og at det skulle bli en kvinnelig makker har vært kjent lenge.

Likevel snakkes det fremdeles om kvinner og «valgbarhet». Karen Finney, som var talsperson for Hillary Clintons presidentkampanje i 2016, mener veien til Bidens kandidatur viser det. Så mange kvinner å velge blant, så ble det Biden likevel.

– Jeg tror heller ikke man kan undervurdere hvor viktig det er med en kvinnelig kandidat, og hvor fortvilet mange kvinner var etter Clintons tap i 2016, sier hun.

LES OGSÅ:

• Nonnene bodde, jobbet og ba sammen. Nå er 13 døde av korona. – Det spredte seg som en skogbrann

• Les om Spanias åpne sår fra Franco-tiden: De stjålne barna

• 30.000 jenter og kvinner levde som slaver i vaskerier drevet av den katolske kirka i Irland

---

Fakta:

• Født 20. oktober 1964 i Oakland, California. Har indisk mor og jamaicansk far. Gift, ingen egne barn.
• Utdannet jurist og utnevnt til assisterende statsadvokat i Alameda County i 1990.
• Ble som første svarte kvinne valgt til justisminister i California i 2011. Ble i 2017 valgt inn i Senatet for demokratene.
• Forsøkte å bli partiets presidentkandidat, men trakk seg i desember og ga sin støtte til Joe Biden.
• Har som senator blant arbeidet for helsereform, forbud mot angrepsvåpen og progressiv skattereform.
• Utpekt til visepresidentkandidat for Joe Biden i høstens presidentvalg.

---

---

USA-valg og kvinner

• • Kvinner fikk stemmerett i USA i 1920.
• • Geraldine Ferraro var demokratenes visepresidentkandidat i 1984 og med det den første kvinnelige visepresidentkandidaten for USAs to store partier.
• • Hillary Clinton er den første kvinne nominert av ett av de to store partiene. Hun kan bli USAs 45. president.
• • USA fikk sitt første kvinnelige kongressmedlem i 1916 og den første senatoren i 1922 (utnevnt for én dag). Første valgte senator kom i 1939. Første kvinnelige høyesterettsdommeren ble utnevnt i 1981.
• • Den første kvinnelige kandidaten til presidentembetet var Victoria Woodhull i 1872.

---