Nyheter

Hatkriminaliteten mot muslimer økte i terrorrammet Frankrike

I terroråret 2015 tredoblet hatkriminaliteten mot muslimer seg i Frankrike. Men det har vært overraskende få alvorlige hevnangrep i Europa, ifølge forsker.

Mer enn 400 registrerte tilfeller av hatkriminalitet. Dét er fasiten for Frankrike i 2015, ifølge den offentlige instansen Dilcra, som overvåker rasisme.

Det er tre ganger så mange som de 133 registrert i 2014, skriver The Local.

– Utviklingen kan hovedsaklig forklares med den store økningen i anti-muslimske handlinger etter angrepene i januar, sier Dilcra-sjef Gilbert Clavreul til Le Parisien.

De to ukene etter angrepet på Charlie Hebdos redaksjonslokaler i Paris, ble over 100 «anti-islamske» hendelser rapportert, ifølge Dilcra.

LES OGSÅ: Tredoblet muslimhat i USA

Terrorfrykt

6. januar slipper satiremagasinet et spesialnummer for å minnes de tolv som ble drept 7. januar i fjor. Utgivelsen skjer mot et bakteppe av terrorfrykt i Europa, skriver The Local.

Samtidig frykter flere en økning i hatkriminalitet rettet mot muslimske europeere. Både som følge av at terrorangrepene har skjedd i islams navn og høye flyktningtall fra land der islam er flertallsreligionen. Her til lands har mediene viet temaet adskillige spaltemeter.

– I de religiøse miljøene er folk «veldig bekymret», sier Abdallah Zekri, president ved Det nasjonale observatoriet mot islamofobi, til Le Parisien.

LES OGSÅ: «La oss steine en muslim, på Facebook!»

Få hevnangrep

At det registreres en merkbar økning i hatkriminalitet er trist, men som forventet, mener Jacob Aasland Ravndal, doktorgradstipendiat ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Han synes det er langt mer interessant hvor få alvorlige hevnangrep som er registrert i år.

– Det er registrert overraskende få i kjølvannet av hendelsene i Frankrike og Danmark. De kan nærmest telles på én hånd i de ulike landene, sier Ravndal til Vårt Land.

Med alvorlige hevnangrep sikter han til «drap, handlinger som kunne hatt dødelig utfall og bruk av dødelig våpen», som er motivert av terrorangrepene i Europa.

I arbeidet med doktorgraden følger han med på slike hendelser i Europa.

LES OGSÅ: I Sverige har hatkrim mot kristne skutt i været

Ramponerte bønnerom på Korsika

1. juledag ramponerte et lite antall demonstranter et muslimsk bønnerom på den franske øya Korsika og brant sider fra Koranen og bønnebøker, ifølge fransk politi og regionale myndigheter.

Natten i forveien hadde tre ungdommer iført hetter angrepet og skadet to brannmenn og en politioffiser i byen Aljaccio. Bønnerommet lå i lavinntektsnabolaget der overfallet fant sted, skriver The Local.

Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen advarer mot å «gå i fellen IS setter opp for Europa».

– Målet med terrorangrepene til IS er nettopp å provosere fram reaksjoner og fiendtlighet mot muslimer i Europa, for at de skal radikaliseres og slutte seg til dem. Paradokset er at høyreekstreme også har en slik interesse, sier Bjørgo til Vårt Land.

Bjørgo er påtroppende leder ved et nyetablert senter for studier av høyreekstremisme ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Skal avsløre hva muslimer og jøder synes om hverandre

En stor klype salt

Statistikk på hatkriminalitet må tas med en stor klype salt, mener Jacob Aasland Ravndal ved FFI:

• Målemetodene varierer. Det kan være snakk om alt fra kritiske ytringer mot muslimer til mindre alvorlige voldshendelser.

• Rapportene må være like gode hvert år. Om folk blir mer klar over at hatkriminalitet kan anmeldes eller registreres, skaper det statistiske komplikasjoner.

– Ingen har gode nok data på mindre alvorlige hendelser til å si noe substansielt – i hvert fall ikke på tvers av landegrenser, fastslår Ravndal.

For alvorlig høyreekstrem vold generelt, har de europeiske pilene pekt rett vei i 25 år, påpeker stipendiaten.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Uten høyreekstrem tilknytning

Mindre alvorlig høyreekstrem vold øker riktignok i noen land, slik som Sverige og Tyskland, ifølge Ravndal.

– Noen høyreekstreme miljøer bruker flyktningkrisen til å rekruttere og bygge opp om konflikter. Organiserte grupper ønsker ikke å gjøre det selv, men legger heller til rette for lokale borgerinitiativer, som ofte kan ende i slike angrep, sier han.

Utføres de alvorlige hevnangrepene som oftest ikke av høyreekstreme?

– De utføres som regel av personer som ikke har tilknytning til organisert høyreekstremisme, men som er høyreekstreme i betydningen at de har en etnisk gruppe som målgruppe. Men her snakker vi om et veldig lite antall.

LES OGSÅ: Franske jøder lever i trygghet bak våpen

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter