Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) la tirsdag fram handlingsplanen, som har fått tittelen «Et samfunn for alle».

Planen inneholder 85 tiltak fordelt på kategorier som utdanning, arbeidsliv og kompetanseheving. Åtte departementer har bidratt i arbeidet.

– Regjeringens visjon er et samfunn der alle mennesker deltar og gis mulighet til å bidra, heter det. Det understrekes at personer med funksjonsnedsettelse skal ses som likestilte borgere med fullverdig sett rettigheter og plikter, ikke passive omsorgsmottakere eller pasienter.

Skuffede organisasjoner

Men organisasjonene som ivaretar funksjonshemmedes interesser, er lite imponert.

– Regjeringens handlingsplan bekrefter i dag at det er langt fra ord til handling, skriver Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner og Unge funksjonshemmede i en felles uttalelse.

Ved første øyekast ser planen omfattende ut, men ved nærmere ettersyn er tiltakene i stor grad opplisting av allerede igangsatte tiltak eller tiltak som ikke spesifikt er rettet mot funksjonshemmede, mener organisasjonene.

Bare ett nytt tiltak

Organisasjonene hevder det bare kan finnes én ny satsing: 7 millioner kroner som ble satt av i statsbudsjettet for 2020 for å øke kunnskapen om likestilling og menneskerettigheter for funksjonshemmede i kommunene.

– Og så er regjeringen selvsagt opptatt av å finne ut hvor mange av oss som er sysselsatt ved å utvikle en indikator om sysselsetting på kommunenivå. Men vi ser ikke tegn til å sette krav om å faktisk ansette funksjonshemmede i de samme kommunene, heter det i uttalelsen.

Handlingsplanen, som gjelder for perioden 2020 til 20205, er dynamisk, påpeker Kultur- og likestillingsdepartementet. Det betyr at nye tiltak vil bli inkludert i perioden.

– Tomprat

Opposisjonen på Stortinget mener også at handlingsplanen har store mangler.

– Regjeringens handlingsplan et digert mageplask. Uten tidsfrister og penger er planen en ordflom av tomprat og oppramsing med 85 punkter som ikke oppfyller menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, sier SVs Karin Andersen.

Arbeiderpartiet etterlyser også tidsfrister og mer konkrete tiltak. Lise Christoffersen, som representerer partiet i Stortingets arbeids- og sosialkomité, etterlyser særlig steg for å nå universell utforming i skolebygg – både grunnskole og videregående. En garanti som arbeidssøker kan ha med allerede i jobbsøkerprosessen om at det følger med midler for tilrettelegging på arbeidsplassen, trekker hun fram som et annet eksempel.

– Handlingsplanen er god nok på problembeskrivelse, men har ingen forslag til forpliktende løsning, sier hun.

(©NTB)