I februar 2015 begynte Paul Gargaro fra Den katolske kirkes skotske tribunal arbeidet med en kirkerettslig og etisk vurdering av Oslo katolske bispe­dømmes medlemspraksis. Kilder som Vårt Land har snakket med ­mener ­offentliggjøring av innholdet kan bidra til forsoning etter medlemsregistreringssaken, som har vært vond for mange i Den katolske kirke.

– Jeg vet ikke hva som står i rapporten. Men hvis noen som representerer kirken kan si at det som ble gjort var moralsk galt, ville det bety mye for meg som katolikk. Det moralske ved denne saken har vært viktig for meg, sier en tidligere ansatt som var blant dem som ba om intern gransking.

LES OGSÅ: Anker ikke: Lover å betale tilbake etter medlemsrot

Gargaros rapport drøfter ikke bare saken rent juridisk, men også hvordan kirken etisk og moralsk vurderer saken og håndteringen av den.

Uenighet om hva som var ­moralsk riktig, var nettopp en av kildene til at medlemssaken ble en betent og vond konflikt ­internt. Den skapte sår og splittelser. Svært få av de som var kritiske til OKB-ledelsens håndtering jobber fortsatt i bispedømmet. Noen av dem stilte spørsmål ved om arbeidet med oppryddingen fylkes­mannen hadde etterlyst, egentlig bidro til å dekke over hva som hadde foregått – noe de selv mente ville være galt.

Fra nei til mulig ja

Både da rapporten var klar i 2015 og da politiets etterforskning i straffesaken var over i 2017, sa OKB nei til å offentliggjøre rapporten. Nå som også det sivile søksmålet er endelig avgjort, åpner kommunikasjonssjef Hans Rossiné for at rapporten likevel kan bli offentliggjort.

– Gargaro-rapporten er en kirke­rettslig undersøkelse basert blant annet på enkeltintervjuer i en turbulent periode. Samtidig er det viktig å få frem at flere av dem Gargaro snakket med, trolig også ble avhørt av politiet, slik at det er lite sannsynlig at ikke faktiske forhold er kommet frem og blitt grundig belyst. Men Gargaro-rapporten har et annet perspektiv, slik at vi vil gjøre en ny ­vurdering i løpet av sommeren og se om ikke både Gargaro-rapporten og en selvstendig metodekritisk gjennomgang av den, skal legges ut på våre nettsider.

LES OGSÅ: Som liten håpet hun at nonnene skulle redde henne. 50 år senere sitter flere av dem fengslet

Bedømme praksisen

Det skotske tribunal som Paul Gargaro er leder for, er en del av det katolske, kirkerettslige vesenet. Han kom i februar 2015 til Oslo. Biskopen hadde bedt ham gjennomgå og beskrive rutinene for å registrere medlemmer, og så bedømme praksisen ut fra kirkerett og etikk. Gargaro skulle få bistand 
fra en person fra Den norske kirke til å sette seg inn i norske regler og praksis, og også hjelp av en moralteolog for å bedømme praksisen.

Torbjørn Olsen, nå sokneprest i Hønefoss, var en av dem Gargaro hadde samtaler med.

– Jeg trodde dette skulle offentliggjøres når saken var over, sier Olsen.

Men 26. februar i 2015 tok ­politiet ut siktelse om grovt bedrageri mot biskopen og daværende daglig leder i OKB, gjennomførte razzia og gjorde beslag til etterforskningen. Gargaro var samme dag ferdig med sin gjennomgang, og det som gjensto var å skrive rapporten. I mars 2015 sa daværende administrasjonssjef Lisa Wade at Gargaro hadde konkludert, men at han ønsket «å vente til politiet legger sine resultater frem før hans rapport blir offentlig». Vårt Land var også i kontakt med Gargaro, som henviste til OKB for svar.

Vel så viktige svar

I november 2017 startet straffesaken i tingretten. Da spurte Dagsavisen om Gargaro-rapporten ville bli offentliggjort, men fikk til svar fra kommunikasjonssjef Rossiné at det ikke var naturlig å dele den ut, fordi den var et internt arbeidsdokument som ble utarbeidet på et tidlig stadium. Ifølge Rossiné ble rapporten ble heller ikke sluttført, delvis som følge av at prosessen gikk videre til domstolene.

Ingrid Rosendorf Joys arbeidet som samfunnskontakt i bispedømmet fram til 2016. I et innlegg i Aftenposten i januar 2016 skrev hun at et av spørsmålene flere stilte seg, var: «Ryddet vi opp i registeret, som Fylkesmannen hadde pålagt, eller dekket vi til det som egentlig hadde skjedd?»

LES OGSÅ: Leter etter vei ut av krisen

Da rettssaken i tingretten var i gang i 2017 sa Joys til Dagsavisen at hun regnet det som en selvfølge at rapporten da ville bli offentliggjort.

– Mangel på åpenhet og transparens har vært en medvirkende årsak til uføret. Åpenhet må være en ledestjerne for arbeidet i OKB framover, sa hun den gangen til Dagsavisen.

Joys mener fortsatt at rapporten bør offentliggjøres, og at den vil svare på andre spørsmål enn de som rettsprosessen har avklart.

– Rapporten skulle ta opp mer indrekirkelige problemstillinger, både knyttet til kirkeretten og etiske spørsmål. For en del var kanskje det viktigere spørsmål enn de juridiske, sier Joys.

LES OGSÅ: Frykter økt islam-støtte

Torbjørn Olsen mener det vil være interessant å se hvordan medlemsregistreringen som OKB praktiserte fra 2011 til 2014, ble vurdert av en internkirkelig jurist før eller samtidig med at politiet gikk inn i saken.

– Når det gjelder hele historikken omkring denne saken kunne det være interessant å lese rapporten. Jeg kan ikke si om det er nødvendig for å få renset luften, eller om folk er så slitne av saken at de ikke ønsker å vite noe mer. Jeg vet heller ikke om rapporten vil gjøre det lettere eller vanskeligere for nåværende bispeledelse. Men når historien om denne saken skal skrives i framtida, vil denne rapporten bli hentet opp fra arkivene, sier Olsen.