– Fyrer opp under motsetninger

– Et underliggende stridsspørsmål som bidrar til at Wara-saken skaper stor interesse, er naturligvis at det handler om innvandring og frontene i innvandringspolitikken, sier Hallvard Notaker, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo.

Nyheten om at PST torsdag tok ut ­siktelse mot justisminister Tor Mikkel Waras samboer kom som et sjokk på mange. Hun er siktet for å foreta noe for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det.

LES OGSÅ: Bernt Aardal: – Dette er en bombe

Mustafa-brevet

På Facebook har blant annet Miljøpartiet de grønnes Eivind Trædal, dratt ­parallellen mellom Wara-saken og Carl I. Hagens berømte «Mustafa-brev». I år er det 32 år siden VG meldte at brevet Hagen mottok fra Mustafa, var en forfalskning.

Enkelte hevder at brevet var med på å endre Frps oppslutning til det påfølgende valget.

– Jeg er skeptisk til å måle direkte­ effekter av nyhetssaker, sier han.

Men effekten trenger likevel ikke bli annerledes, selv om fortellingen blir en annen. Det er de samme konfliktlinjene som fortsetter å dominere den offentlige samtalen, også i etterkant, mener Notaker.

– Disse sakene fremhever den konflikten som finnes i samfunnet knyttet til innvandring. Det gjør de enten det skulle vise seg å være en forfalskning, eller at brevene er ekte. I tillegg kan saken bidra til å forsterke motsetningene som allerede finnes, sier han.

Polarisert debatt

Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, mener Wara-saken er et symptom på risikoen ved en «veldig polarisert debatt»:

– Både statsminister Erna Solberg og Sylvi Listhaug (Frp) gikk inn i spekulasjoner fordi de opplevde at en ytterfløy i innvandringsdebatten stod bak. Når debatten blir polarisert blir det lettere å begå etiske feil og mistro mot den andre siden. Innvandringsdebatten er veldig polari­sert nå. Dette gjør at debatten taper kvalitet i det offentlige ordskiftet, sier han.

Solberg og Jensen var kritisk til teaterstykket Ways of seeing der en film av Waras hus var en del av forestillingen.

LES OGSÅ: Solberg: Et sjokk – går tungt inn på oss og Wara

Større frykt

Samtidig mener Tuastad at Wara-saken har vist at politikeres frykt for privat ­invasjon har blitt større.

– Det er en ny årvåkenhet over politikeres mulighet til privatliv. Dette henger også sammen med digitalisering og de sosiale mediene, sier han. Kombinasjonen av innvandringsdebatt, digitalisering og truslene mot privatlivets fred skaper frykt, og det er det vi ser i denne saken, sier han.

– Er det også et tegn på polariseringen av samfunnet at det som tidligere tilhørte det private domene, nå for media er å regne som offentlig?

– Falske nyheter har gjort at medias troverdighet er mye mer utsatt – og media er avhengig av troverdighet. Den etiske standarden i media har i realiteten over tid blitt større, men deres ­beslutningshastighet har blitt mye hurtigere. Da kan man ­lettere ta feil beslutninger, sier Tuastad.