Frykter «svenske» tilstander på Kirkemøtet i Norge

Åpen folkekirkes leder, Sturla Stålsett, forsikrer at de har til hensikt å bli en permanent organisasjon som stiller med egne lister i kirkevalget. Rolf Kjøde i nettverket Levende folkekirke er skeptisk.

– Vi er ikke begeistret, for vi mener slike grupper vil ha en splittende funksjon, sier Kjøde.

– Men Åpen folkekirke vil nok nå danne en fast gruppering i Kirkemøtet og stille til valg på egne lister ved fremidige kirkevalg. Det gjør at andre må samrå seg. Jeg synes det er unaturlig hvis kandidatene som ble anbefalt av Levende folkekirke og velges inn i Kirkemøtet, ikke danner en gruppe, sier han.

Levende folkekirke var motpolen til organisasjonen Åpen folkekirke i årets kirkevalg, der strid om kirkelig vigsel av likekjønnede var den store signalsaken.

Partipolitisk fargede kandidater

Vårt Land rapporterte i lørdagsavisen om Kirkemøtet i Svenska kyrkan. Der har det over mange tiår utviklet seg et flerpartisystem. 12 såkalte nomineringsgrupper er nå representert i topporganet i den lutherske folkekirken.

Partipolitisk fargede delegater utgjør flertallet i forsamlingen, med 187 av 251 representanter. Størst blant dem er Sosialdemokratene med 73 representanter. Ekstra spenningsfylt er dette blitt etter at det innvandrerkritiske partiet Sverigedemokratene har fått valgt inn 15 medlemmer i Kirkemøtet. Gruppene har møtes halvannen time hver dag, og mange av gruppene opptrer i flokk i komitémøter og plenum.

LES MER: – Umulig å stå alene i kirkevalget

Vil ikke ha det slik i Norge

Slik vil ingen norske kirkeledere som Vårt Land har snakket med, ha det i Den norske kirke. Gjennomgangsmelodien er: Vi vil ikke ha «svenske tilstander».

– Jeg har ikke hørt noen i Norge som har tatt til orde for partipolitiske grupper. Jeg ønsker ikke en kirkepolitikk som er bestemt av grupperinger som har sin primære forankring utenfor kirken, i de politiske partiene, sier Harald Hegstad, leder i Oslo bispedømmeråd.

– Dette er en kirkevirkelighet som er ganske fremmed for oss i Norge. Det er viktig at de politiske partiene har en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Men det er ikke naturlig at partiene selv blir en del av det kirkelige demokrati, sier Sturla Stålsett, styreleder i Åpen folkekirke.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kjøde: – En svensk parodi

Rolf Kjøde, tidligere generalsekretær i Normisjon, tar enda hardere i:

– Styringen av Svenska kyrkan er en parodi på hva en kirke skal være. Den har overlatt sin skjebne i det politiske spillets hender. Slik skal det ikke være i den kristne kirke, sier han.

Kjøde har ingen tro på at politiske partier vil stille egne lister ved kirkevalg i Den norske kirke. Han er heller ikke begeistret for at det blir flere lister med ulik teologisk og kirkepolitisk profil.

– Men vi må forholde oss til at det nok kommer til å skje, tror Rolf Kjøde.

– Ja, Åpen folkekirke kommer til å stille egne lister også ved neste kirkevalg, sier Sturla Stålsett.

– Jeg vil ønske velkommen at andre grupperinger også stiller lister. Det gjør det enkelt for velgerne å ta stilling til hvem de vil støtte. Dette er en demokratisk, ryddig og konfliktdempende måte å organisere uenighet på, mener lederen i Åpen folkekirke.

LES MER: – Svensker er mer kristne enn de tror

– Kanskje lufta går ut av ballongen

Harald Hegstad er usikker på om et «flerpartisystem» er bra eller uheldig:

– Jeg er veldig usikker. I utgangspunktet mener jeg at alt som kan svekke den åpne, konsensusorienterte kulturen jeg ha opplevd på Kirkemøtet, ikke er bra. Minst mulig på skje på bakrommet, og mest mulig i åpne fora der meninger brytes og der standpunkter kan bli endret. Måten Åpen folkekirke opptrer på Kirkemøtet og som gruppe, vil avgjøre om og når alternative grupper oppstår, tror Hegstad.

– Det kan også hende at luften går ut av ballongen i Åpen folkekirke før neste valg, fordi man ikke på samme måte som denne gang har en signalsak å kjempe for. Utviklingen i Åpen folkekirke vil være avgjørende for om andre grupperinger vil oppleve seg tvunget til å organisere seg, tilføyer han.