Frykter politiet har misforstått hva et kirkerom er

Fredag henta politiet en afghansk familie ut fra kirkeasyl i frimenigheten Nytt Liv Sunnhordlands forsamlingshus Betania på Fitjar i Hordaland. Begrunnelsen var at bygget de oppholdt seg i, ikke regnes som et kirkerom.

LES OGSÅ: Stiller Listhaug til veggs om kirkeasyl

Ikke juss

Biskop Halvor Nordhaug mener at definisjonen av hva som er et hellig rom, avhenger av bruken.

– Mange frikirker kaller ikke sine samlinger gudstjenester, men møter. Rommene disse møtene holdes i, fungerer som kirkerom. Det ikke er noen tvil om at dette lokalet er et kirkerom, sier Bjørgvin-biskopen.

Etter det Nordhaug kjenner til var det møte i Betania på Fitjar torsdag kveld, altså bare noen timer før asylsøkerne ble henta ut.

– Et hva som regnes som et hellig rom et juridisk eller religiøst spørsmål?

– Kirkeasyl handler ikke om juss, for kirkerommet er ikke et rettsfritt rom. Men kirkeasyl er en religiøst og kulturelt begrunnet ordning som vi har hatt i århundrer. Gudstjenesterommet er et rom der vi ikke bruker fysisk makt. Det er derfor vi har våpenhus, der man satte fra seg våpen før man gikk inn. Kirkeasylet bygger på en forståelse av respekt for det hellige.

LES OGSÅ: Hevder kirken var et bolighus, aksjonerte mot kirkeasylanter

Svar

I 1999 sendte Justisdepartementet ut retningslinjer som sa at politiet ikke skal gå inn i kirker og bedehus med makt, og at tilsvarende gjelder de som har søkt tilflukt i kirkebygg tilhørende trosretninger utenfor Den norske kirke. Norges kristne råd ønsker nå svar på hva slags type rom som omfattes av disse retningslinjene.

Generalsekretær Knut Refsdal sier saken viser at det kan være utfordrende å vite hva som regnes som et kirkerom, spesielt siden noen tradisjoner har kirkerom som ikke ser veldig sakrale ut.

– Men hvis det viser seg at denne saken bunner i at politiet ikke visste at et hellig rom kan se ut som noe annet enn en klassisk kirke, så har de dårlig kompetanse på hvordan tros- og livssynsmangfoldet arter seg.

LES OGSÅ: Kirkeasyl splitter befolkningen

Vern

Halvor Nordhaug tror kirkeasyl er avhengig av at folk flest deler forståelsen av at hellige rom har et særlig vern.

– Kan en mer liberal tolkning til hva som defineres som et hellig rom føre til en uthuling av praksisen?

– Jeg tror ikke det er et tema denne gangen, men kirkeasylet har noen fysiske rammer. Så lenge kirkeasylantene oppholder seg i kirkebygget, vil det bli oppfattet som inkludert i kirkefreden. Men hvis asylantene flyttes til et annet hus, som en menighetsbarnehage eller et bolighus, har de ikke lenger noen form for vern selv om menighetsrådet vil ta ansvar for dem, sier Nordhaug.

Han tror ikke at hendelsen på Fitjar innebærer en ny praksis fra Justisdepartementet, men heller var en misforståelse av husets karakter.

– Betyr det at utlendingsmyndighetene har for lite kunnskap om religiøs praksis?

– Kanskje trenger man å oppdatere sin forståelse av hva et kirkerom er i ulike kristne menigheter.

Falsk trygghet

Regjeringa har tidligere sagt at de vil avvikle ordninga med kirkeasyl. Knut Refsdal understreker at kirka verken har oppretta eller kan avvikle kirkeasylet.

– Det virker som om mange tenker at kirkeasylet er noe kirka organiserer. Men det handler om at vi ikke kaster ut folk som søker beskyttelse i kirkerommet. Hvis regjeringa vil avvikle det, så må de bare gjøre det. Vi har ingen annen sanksjonsmulighet enn å appellere til en lang tradisjon, sier Refsdal.

– Gir kirkeasyl falsk trygghet?

– Disse asylantene var i hvert fall overbevist om at de var trygge. Nå vil forklaringene og videre praksis avgjøre hva som skjer framover. Jeg tenker at det beror på en misforståelse, men vi må avvente og se.

LES OGSÅ: Historien om hvordan kirkeasylet oppsto i Norge

Bolig

Politiets Utlendingsenhet var ikke tilgjengelige for kommentar søndag, men Håvard Bekk, leder ved seksjon for identitetsfastsettelse, skriver følgende i en e-post til Bergens Tidende:

«Politiet foretar som hovedregel ikke pågripelser i kirkebygg eller bedehus tilhørende kirken. Det samme vil i utgangspunktet gjelde kirkebygg tilhørende trosretninger utenfor den norske kirke. Boligen som personene har bodd i er ikke et kirkebygg. Det eies av Frimenigheten Nytt Liv. Etter politiets opplysninger har det tidligere vært brukt til forsamlingshus for Nytt Liv.»