– Går vi i regjering med Frp, blir det å stille lister i distriktene svært vanskelig. Mange lokallag er bekymret for dette nå. Det er frykt for ikke å få dette til, sier Venstre-ordfører i Granvin, Ingebjørg Winjum.
I Granvin i Hardanger mistet Venstre over to tredjedeler av stemmene ved høstens valg. Oppslutningen ble lave 3,9 prosent – en tilbakegang på 9,8. Nærmest overalt på Vestlandet og i Distrikts-Norge ellers rykket Venstre merkbart tilbake.
I Granviks nabokommune Ulvik, der Venstre alltid har stått sterkt og både gammelhøvding Lars Sponheim og dagens nestleder Terje Breivik kommer fra, ble Venstre halvert og landet på 10 prosent. Winjum mener sterk konkurranse fra Sp forklarer noe av fallet i disse kommunene. Men hun er ikke i tvil om den grunnleggende årsaken: Venstres tette kontakt med Frp.
LES OGSÅ: Kvinnekrise bidro til KrFs krise
Nervøst
Vårt Land har de siste dagene vært i kontakt med en rekke Venstre-profiler i distriktene. De tegner et nervøst bilde av Venstres fremtid utenfor «Rekkehus-Norge» og storbyene.
Selv i flere sterke Venstre-kommuner med god representasjon uttrykkes det tvil om de faktisk vil makte å stille liste ved neste lokalvalg. Det hersker frustrasjon over at partifolk inne i «apparatboblen» i Oslo ikke fatter faren.
Sp har opplagt rappet Venstre-stemmer. Men Frp er hovedproblemet, fordi partiet oppfattes som et sentraliseringsparti der markedskrefter utfordrer Venstre-verdier lokalt.
Problematikken er sammenvevd: Under Venstres landsstyremøte om tre uker går startskuddet for maratonløpet det er å stille kommunelister – samtidig som sonderingene med Høyre og Frp om mulig regjeringssamarbeid er den store saken.
LES OGSÅ: Hareide utelukker valg av ny samarbeidskurs
Utenfor Tesla-land
Venstre stilte 317 rene lister ved forrige kommunevalg. I 2019 trengs det færre, fordi kommuner slår seg sammen. Men kollaps i listestillingen kan bli kritisk for Venstre:
Færre lister kan senke summen av stemmer – og øke sjansen for et krisevalg. Da ryker også mye av pengestøtten og tilveksten av nye politikerprofiler. Valgkampen som jaktmark på nye medlemmer blir også svekket.
Mens partiet rykket frem i områder med Tesla-tetthet og lyseblå velgere, ble Venstre filleristet i store deler av Distrikts-Norge. Hurdal, Smøla, Ullensvang, Bremanger, Volda og Askvoll er et lite knippe eksempler på gode Venstre-kommuner der partiet ble mer enn halvert. I et gammelt Venstre-fylke som Møre og Romsdal er det røde tall overalt: Sykkylven, Hareid, Averøy, Ulstein – mellom fjerdedelen og to tredjedeler raste ut.
Slike nedturer har partiet hatt før de siste tre tiårene. Men partikjennere er spesielt bekymret for at årets kan være et vorspiel til at Venstre blir et rent urbant parti.
Årets smell
I Ål i Hallingdal mistet Venstre hele 34 prosent av stortingsstemmene sine og landet på 3,7 prosent. Der sto partiet knallsterkt før, og Thorleif Dalseide var ordfører to perioder fra 2003-2011.
Ved kommunevalget i 2015 fikk Venstre 18,5 prosent. Dalseide er bekymret. Veteranen er blant dem som frykter for listestillingen for partiet i distriktene.
– Det blir ikke mindre krevende om Venstre og Frp går sammen i regjering. Jeg er skeptisk til en slik deltakelse, sier Dalseide,
Han mener smellen i år skyldes at velgere opplever Venstres og KrFs støtte til en blå regjering som støtte til noe mer urbant.
– Dessuten opplever man at Venstre tar bort det sosialliberale – og blir mer klart liberale. Den oppfatningen styrkes fordi vi slås i hartkorn med dagens regjering.
Nils Bjarne Vold i Suldal i Rogaland har over tre tiår bak seg i lokalpolitikk. Han er nestleder i fylkeslaget og blant forslagsstillere som under landsmøtet i vår ville stryke ord i regjeringsuttalelsen om å «søke samarbeid på borgerlig side».
– Samarbeid fra sak til sak er noe ganske annet enn å gå i regjering. Å gå i regjering kan slite på partiet og nok gjøre det vanskelig å mobilisere lokalt, sier han.
LES OGSÅ: KrF bygger hinderløype for de blåblå
Ordfører-splitt
Ordfører Winjum i Granvin mener sonderingene og et eventuelt regjeringssamarbeid med Frp vil svekke muligheten til å bygge ny tillit til Venstre i distriktspolitikken. Men der er Venstres ordførere er splittet: Alfred Bjørlo i Eid er åpen for å gå i regjering med Frp. Det er også ordførerveteran Eivind Brenna i Vestre-Slidre i Valdres.
– Jeg er ikke mer Frp-vennlig enn Venstre-folk flest. Men er du med på å vinne et valg, må du gjøre det som du kan for å gjennomføre politikk. Et seriøst parti må forsøke å appellere litt utenfor interne kretser.
– Men kan ikke slikt samarbeid gi trøbbel med å få folk til å stå på Venstre-lister i distriktene?
– Jo, med Frps ulike utspill så ser jeg at det kan bli en utfordring, svarer Brenna.
LES OGSÅ: Venstre snekrer samarbeid under radaren
Motvind
Ordfører Gunhild Berge Stang i Fjaler mener det er for tidlig å konkludere, men tror regjeringsdeltakelse er så kontroversielt at det gir utmeldelser.
– Det er for tidlig å spekulere i hva slags omfang disse vil ha, men slikt gir jo partiet større vansker med å stille lister.
Fylkesleder Torunn Sandvand i Agder tror det blir mer krevende å stille lister om Venstre forsterker samarbeidet med Frp. Fylkesvaraordfører og partiveteran Gunn Berit Gjerde i Møre og Romsdal advarer også mot samarbeid. Hun opplyser at der hun selv drev valgkamp, møtte hun både medlemmer og tradisjonelle Venstre-velgere som valgte bort partiet på grunn av usikkerheten regjeringssamarbeid med Frp.
– Velger Venstre dette, blir det nok et endelig takk for nå fra mange, sier hun.
«Hardt arbeid»
Venstres generalsekretær, Trond Enger, poengterer at utfordringen med å jobbe frem lister alltid er sammensatt.
– Men hva sier du til frykt for at spørsmålet om Frp og samarbeid kan gi kollaps i arbeid med listestilling?
– Venstre-folk kan når de vil, akkurat som vi mobiliserte oss over sperregrensen i valgkampen. Listestilling er uansett hardt arbeid hver gang, svarer Enger.