Frykter eget ombud kan stemple IS-barn

Barn av fremmedkrigere kan føle seg mer utenfor, om det opprettes et eget ombud for dem når de returnerer til Norge. Det ­mener Mona Iren Hauge ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

IS-barn-ombud

I går tok krigsbarnforsker Ingvill Mochmann til orde for å opprette en myndighet som kan følge opp barn av Syria-farere på lengre sikt. Mochmann leder også forskernettverket Children Born of War.

Debatten om Norge aktivt skal gjøre noe for å få de såkalte IS-barna til Norge er blitt høy­aktuell etter at den norske islamisten Aisha Shezadi ba om bistand fra Utenriksdepartementet for få komme hjem til Norge med sitt to år gamle barn fra Syria.

Ikke nødvendig

Mona Iren Hauge ved NKVTS mener det ikke er nødvendig med en egen myndighet for at Syria-farernes barn skal få hjelp når de kommer til Norge.

– Vi har allerede tatt imot mange syriske barn i Norge, som flyktninger, og disse har i mange tilfeller også traumer fra krigen, sier Hauge.

Hun peker på at det er færre såkalte IS-barn enn i flere andre europeiske land, og mener at vi har gode hjelpeinstanser for dem allerede. Hauge og NKVTS presiserer imidlertid at de ikke har forsket spesifikt på traumene til barn av Syriafarere.

Rundt 20 barn av Syriafarere med norsk statsborgerskap er fortsatt i konfliktområdet.

LES OGSÅ: Krever ombud for IS-barn

Godt apparat

– Fellestrekket for barna er at de kan ha vært ­utsatt for store belastninger. Det er derfor grunn til å ha et godt apparat tilgjengelig når de kommer til Norge, skriver statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i barne- og likestillingsdepartementet i en e-post til Vårt Land.

Han mener at Norge har et godt apparat som kan tilby ulike former for hjelp, og han understreker at disse barna har samme rett til hjelp som alle andre barn. Faginstanser som kan hjelpe barna er helsevesenet, familievernkontorene, og barnevernet.

Også i regjeringens handlingsplan for radikalisering finnes det tiltak, ifølge statssekretæren. Norske myndigheter ønsker ­likevel å «utvikle nye tiltak», og Skaug mener Norge kan lære av andre land.

Hverdagslivet

Det viktigste er kanskje at de kommer raskt tilbake i hverdagslivet, hevder Mona Iren Hauge ved NKVTS. Hun vil få barna tilbake i skole og barnehage fortest mulig. Dette er likevel ikke nok for alle.

– Noen barn kan ha behov for mer oppfølging, sier hun.

Det er viktig å ikke generalisere, men å følge opp de individuelle barna, mener NKVTS-forskeren.

Hauge skryter av det norske hjelpeapparatet.

– Vi har et godt mottaks­apparat for barn i Norge. Vi har jobbet i mange år, blant annet fra NKVTS’ side, for å utvikle mer traumefokusert atferdsterapi. Også skolene og barnehagene har mye kunnskap om dette.

Flere barn

Også Kjetil Ostling, assisterende direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), avviser behovet for et eget ombud for disse barna.

– Et ombud kun for barn med spesifikk landbakgrunn tar ikke hensyn til at dette kan gjelde barn med lignende erfaring fra mange ulike land. Behovet for omsorg kan gjelde alle barn med en slik bakgrunn, skriver Ostling i en e-post til Vårt Land.