Denis Mukwege og Nadia Murad får fredsprisen for deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter. Begge prisvinnerne har gjort en avgjørende innsats for å rette oppmerksomhet mot og bekjempe slike krigsforbrytelser, sier Nobelkomiteen.

– Årets fredspris er trygt forankret i bestemmelsene i Alfred Nobels testamente. Med stort mot og fare for egen sikkerhet har Denis Mukwege og Nadia Murad bekjempet krigsforbrytelser og søkt rettferdighet for ofrene. De har derved bidratt til å fremme folkenes forbrødring gjennom anvendelse av internasjonale rettsprinsipper, understreker Nobelkomiten.

Kjent navn

Mukwege har i flere år vært foreslått som en verdig vinner av Fredsprisen. Nadia Murad har de siste jobbet for å øke oppmerksomheten for ofre av folkemord og seksuell vold. Hun var selv en av flere tusen kvinner fra den irakiske jazidi-minoriteten som ble bortført og holdt i fangenskap av IS-krigere fra 2014. Hun overlevde og har siden jobbet svært aktivt internasjonalt for å hjelpe ofre som seg selv.

LES MIN TRO-INTERVJU MED DENIS MUKWEGE: – Det er umulig å holde ut så mange skadede mennesker hver eneste dag hvis man ikke har en tro.

Begrunnelsen

Nobelkomiteen sier dette om årets vinnere:

Denis Mukwege: Han har brukt store deler av sitt voksne liv til å hjelpe ofrene for seksualisert vold i Den demokratiske republikken Kongo. Etter opprettelse av Panzi-hospitalet i Bukavu i 2008 har doktor Mukwege og hans stab behandlet tusener av pasienter utsatt for slike krenkelser. De fleste overgrepene har skjedd med bakgrunn i en langvarig borgerkrig som har kostet mer enn seks millioner kongolesere livet.

Denis Mukwege er det fremste og mest samlende symbolet i denne kampen, nasjonalt og internasjonalt. Hans utgangspunkt er «justice is everyone’s business». Menn som kvinner, offiserer som menige soldater, myndigheter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå har alle et medansvar for å varsle om, og bekjempe, denne typen krigsforbrytelser. Doktor Mukweges langvarige, dedikerte og uegennyttige innsats på dette området kan ikke overvurderes. Han har utrettelig fordømt straffefrihet for massevoldtekter, og har kritisert den kongolesiske regjering og andre land for ikke å gjøre nok for å stanse bruken av seksualisert vold mot kvinner som strategi og våpen i krig.

Nadia Murad: Hun er selv et offer for krigsforbrytelser. Hun aksepterte ikke de sosiale kodene som tilsier at kvinner skal tie og skamme seg over de overgrep de er blitt utsatt for. Hun har vist et usedvanlig mot ved å fortelle om sin egen lidelse og tale ofrenes sak.

Murad tilhører jesidi-minoriteten i det nordlige Irak, der hun levde med sin familie i den avsidesliggende landsbyen Kocho. I august 2014 gikk Den islamske stat, IS, til et brutalt og systematisk angrep på flere landsbyer i Sinjar-distriktet. Formålet var å utrydde jesidibefolkningen. I Nadia Murads landsby ble flere hundre mennesker massakrert. De yngre kvinnene, herunder mindreårige barn, ble bortført og holdt som sexslaver. I tiden som ISfange ble Nadia Murad utsatt for gjentatte voldtekter og overgrep. Overgriperne truet med å henrette henne dersom hun ikke konverterte til deres hatefulle og umenneskelige versjon av Islam.

Murad er bare én av anslagsvis 3000 jesidi-jenter og -kvinner som er blitt utsatt for voldtekt og andre overgrep fra IS-hærens side. Overgrepene var planmessige, og inngikk i en militær strategi. De fungerte derved som et våpen i kampen mot jesidier og andre religiøse minoriteter.

Etter et tre måneders mareritt greide Nadia Murad å flykte. Etter flukten valgte hun å fortelle åpent om det hun var blitt utsatt for. I 2016 ble hun, bare 23 år gammel, utnevnt til FNs første «Goodwill Ambassador for the Dignity of Survivors of Human Trafficking».

 LES OGSÅ: Tenåringsjenter møter enda større problemer i kriser enn andre grupper.

Våpen i krig

Det er i år ti år siden FNs Sikkerhetsråd, gjennom Resolusjon 1860, slo fast at bruken av seksualisert vold som våpen i krig og væpnede konflikter utgjør både en krigsforbrytelse og en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. 

– Dette følger også av Roma-vedtektene av 1998, som regulerer arbeidet til Den internasjonale straffedomstolen. Vedtektene slår fast at seksualisert vold i krig og konflikt er et alvorlig brudd på krigens rett. En fredeligere verden kan bare oppnås ved at kvinner og deres grunnleggende rettigheter og sikkerhet anerkjennes og beskyttes i krig, sier Nobelkomiteen.

Vinnere

Dette er de ti siste vinnerne av Nobels fredspris: 

2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN), for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen og deres banebrytende innsats for å få til et forbud.

2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, for sin iherdige innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter sjasminrevolusjonen i 2011.

2014: Indiske Kailash Satyarthi og 17 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen

2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa

2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for ikkevoldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid

2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo

2009: USAs daværende president Barack Obama, for ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati

2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari