I Marseille ble en videojournalist fra TV-kanalen France 3 og to lokale fotografer så verbalt trakassert at de ikke kunne arbeide. En kvinnelig reporter fra nyhetsavisa La Dépêche du Midi ble truet med voldtekt i Toulouse. Livvakter må følge tv-journalister på jobb.

Fiender overalt

Førsteamanuensis Franck Orban sier angrepet på mediene er en del av radikaliseringen av de gule vestene. I begynnelsen kunne de si at de representerte folket – fordi de var så mange. Etterhvert, når de blir de færre og støtten i opinionen daler, får de et legitimitetsproblem, sier Orban.

Han legger til: – Når man radikaliseres ser man dessuten fiender overalt. Og de som framstiller de gule vestene negativt, er medier. Da blir de fiender og et mål, sier han. Tonen fra politiet er også hardere og demonstrantene blir behandlet tøffere. Sist helg var det omtrent like mange politifolk som demonstranter.

LES MER: Macron: Nå må vi snakke sammen 

En større pakke

Franck Orban sier de siste ukenes demonstrasjoner er en del av en «større pakke», nemlig et demokrati i krise. Demonstrasjonene er tegn på mistillit, både overfor folkevalgte, og i det siste også overfor mediene.

– Det er svært alvorlig at mediene angripes. Det viser hvor dypt denne tillitskrisen går.

De gule vestene klarer ikke organisere seg, de har ingen talsmann, og «lederne» har ikke legitimitet fra flertallet. Det finnes heller ikke noen felles liste med krav, men en uendelig mengde, fra mange ulike individer og organisasjoner. Lenge trodde man de kunne stille en liste til Europa-valget i mai. De hadde faktisk gode prognoser, men de klarte ikke organisere seg til det, heller. De som har stått fram som talsmann eller lederne blir til og med truet på livet.

– Budskapet spriker i alle retninger, sier Orban.

Hva forteller det?

– Når man ser på brexit i Storbritannia, Donald Trumps presidentskap i USA og nå altså Frankrike er det tre gamle, vestlige demokratier som har trøbbel med sitt eget demokrati. De sliter også med forholdet mellom velgerne og maktapparatet. Den demokratiske dialogen er i krise i alle tre landene.

Hard kjerne

Mange har spådd at bevegelsen ville gå nedover, og at de ville miste motivasjonen etterhvert. Men etter ni helger ser det absolutt ikke ut til å slå til. En hard kjerne på rundt 80-100 000 mennesker holder stand.

– Det er ikke så mange sett i forhold til folketallet, men mange nok til å holde det gående til noe håndfast blir oppnådd, sier Orban.

Han mener valget til Europaparlamentet i mai er en test for Emmanuel Macrons posisjon.

EU-valget neste

– Bare vent til valget! Det er det første nasjonale valg etter president- og parlamentsvalget i 2017, sier Orban. I følge ham kan EU-valget bli som en folkeavstemning for eller i mot presidenten. Ytre høyre og ytre venstre utnytter situasjonen for hva det er verdt før valget i mai. Da Marine Le Pen presenterte RNs (tidligere Front National) kandidater til EU- valget, sa hun at velgerne ville vise sin misnøye med Macron under parlamentsvalget om han «ikke er klok nok til å endre politikk» og til å bryte opp regjeringen, slik at det blir nyvalg, skriver NTB.

Franck Orban beskriver situasjonen nå som om det er det demokratiske fundamentet som diskuteres.

– Macron fikk flest stemmer under presidentvalget, hvorfor skal dette plutselig ikke være demokratisk nok lenger, spør han.