Fortsatt motstrøms

– NLA var et resultat av en kristen motkultur som ville ha tydeligere kristne lærere inn i skolen for å forme elevene. Kristendomsfaget var grunnstenen i undervisningen, og skulle kaste lys over pedagogikken, og vice versa. Og kristenpedagogikken skulle igjen kaste lys over alle de andre fagene. Samtidig bevarte fagene sin egenart, sier historiker Lars Gaute Jøssang.

Kristendom til barna

Denne helgen feirer NLA Høgskolen 50 år med foredrag, taler, boklansering, gudstjeneste og festkonsert i Grieghallen.

NLA, som i dag har 2500 elever fordelt på campuser i Bergen, Kristiansand og Oslo, fikk sin spede begynnelse i Johanneskirkens menighetshjem i Bergen i 1968. Men veien dit var lang. Opprettelsen av NLA er nemlig et godt eksempel på at kristendomsfaget har laget problemer i norsk skole lenge før KRL-debatten ble en het potet i utdanningspolitikken på 90-tallet.

– Ideen om NLA oppsto egentlig under krigen blant kristenledere på begynnelsen av 1900-tallet og aktualisert under krigen. De mente nordmenn hadde forfalt åndelig, og ønsket å vise at god gammeldags kristendom ikke hadde utspilt sin rolle, forteller Jøssang.

LES MER: Kristen lærerutdanning starter igjen i Oslo – 70 år etter.

Åndskamp

Men luften gikk ut av ballongen da staten tok over Oslo lærerhøgskole i 1947. Kristne, private høyskoler sto ikke høyt i kurs i Arbeiderpartiets storhetstid på 50- og 60-tallet. Det ble først fart i lærerskoleplanene da Ap tapte valget i 1965.

I etterkrigstiden så lavkirkeligheten med skepsis på retningen Arbeiderpartiet staket opp for norsk skole. Folkeskoleloven fra 1958 fjernet morgenandakten, og tok ut biskop og prests rett til å blande seg inn i kristendomsundervisningen.

I boken «Frå akademi til høgskole», som gis ut i forbindelse med jubileet, beskriver Lars Gaute Jøssang og Kristian Helland hvordan skolesituasjonen ble oppfattet som en «åndskamp» av rektor ved Kristelig Gymnasium, Hans Bovin, som var ledende i kampen for å starte friskoler. Han mente Arbeiderpartiet «steg for steg hadde sikret seg kontroll over all viktig undervisning».

NLA

Noe måtte gjøres, mente kristenfolket. I 1965 ble det samlet inn 725 000 underskrifter til vern av kristendomsfaget i skolen. Målet var likevel en kristen lærerhøyskole, «på bibelsk grunn», som kunne utdanne lærere som ville sikre kristendommens plass i norsk skole. Så, i 1968, ble kristendomsstudiet ved Norsk lærerakademi godkjent.

– NLA var på mange måter et uttrykk for frustrasjonen distriktene og kristenfolket følte på overfor den sentraliserende politikken, sier Jøssang.

NLA var i gang, og det på Vestlandet, i opposisjon til statens lange arm. NLA ble beskrevet som et ånds - og samvittighetsfrihetsprosjekt. Frem til 1977 ble NLA drevet uten støtte fra det offentlige.

LES MER: Høye søkertall for NLA.

Med eller mot tiden

Det er imidlertid langt mellom det NLA som ble startet av kristenfolket i 1968, til institusjonen som feirer 50 år denne helgen.

I dag kommer kun 2,5 prosent av skolens budsjett fra gaver. Og midlene fra det offentlige kommer ikke helt av seg selv. For å bli godkjent som utdanningsinstitusjon må NLA for eksempel unngå forkynnende undervisning. Kristendomsfaget er i dag en religionslærerutdanning med samme lærerplan som sekulære institusjoner. Koblingen til misjonsorganisasjonene og «bibelskole-ungdommen» er heller ikke like sterk.

– Er det ikke litt ironisk at NLA i dag i så stor grad finansieres av det offentlige, rektor Erik Waaler?

– Nei. Staten er jo folket, og vi er en del av folket som alle andre. Vi er ikke i opposisjon til staten, men påberoper oss friheten til å ha alternative oppdragelsesformer. Det er helt naturlig at et land som Norge ikke har et ensporet utdanningssystem.

– Hva ville forkjemperne for en kristen friskole, som for eksempel Carl-Fredrik Wisløff, sagt hvis han fikk se NLAs nåværende læreplaner?

– Jeg tror han ville vært glad for at vi har fått en kristen lærerskoleutdanning i Oslo etter 70 år. Og NLA står for kristne verdier, og har fremdeles mange kristne studenter. Vi tror at grunnholdningene man har vil prege måten man underviser på. På NLA ønsker vi at elevene skal møte innenfra-perspektivet på kristen tro. NLA springer ut i fra lekmannsbevegelsen, og det preger oss fremdeles, sier Waaler.

LES MER: NLA-lærer: Kristen-Norge er for dårlig dekket av media.

Strengere rammer

Lars Gaute Jøssang mener NLA har gjort så godt de kan, gitt de stadig mer begrensede rammene de har måttet bevege seg innenfor.

– Carl-Fredrik Wisløff ville kanskje blitt skuffet om han så hva NLA er i dag. Men også NLA må kontekstualiseres. Staten har lagt stadig strammere føringer for hva en høgskole skal være. Hvis NLA ikke danser etter utdanningsmyndighetenes pipe, mister de konsesjonen.

Jøssang påpeker at private og offentlige høyskoler siden 2000-tallet har vært underlagt samme lovgivning.

– NLA er blitt en del av staten Norges utdanningspolitikk og er ikke en alternativ stemme på samme måte som tidligere. Man kan jo spørre seg hvor fri skolen egentlig er. NLAs utfordring for fremtiden er hvorvidt skolen klarer å utvikle sin egenart innenfor disse rammene, eller om den kun blir en billig kloning av de offentlige skolene, sier han.