Først prost, så biskop

– Dersom prostetjenesten skal bli den altoverskyggende veien til bispeutnevnelsen, kan det være en fare for at man formaterer biskoper på en noe ensidig måte og dermed går glipp av det nødvendige mangfold av bakgrunn og erfaring som trengs, sier dekan ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Aud Tønnessen.

I dag offentliggjorde Tunsberg bispedømmeråd de fem kandidatene som er nominert til å etterfølge Per Arne Dahl som biskop. Fire av de fem nominerte er proster – mellomledere i Den norske kirke. Tre av dem er også domproster, noe som gjør at de allerede i dag er vikarbiskoper når biskopen er borte.

– Forståelig

Tønnesen mener å se en tendens til at kirkelig erfaring og -lederfaring blir sterkt vektlagt. De siste årene har Den norske kirke fått sju nye biskoper. Av disse er det bare Kari Veiteberg (Oslo) og Per Arne Dahl som ikke har vært proster.

– Det er forståelig. Man ønsker personer som kjenner Den norske kirke godt og har forståelse for systemer og struktur. I tillegg er spørsmålet om kirkelig organisering blitt stadig mer aktuelt, som spørsmålet om kirken skal ha én eller to arbeidsgiverlinjer, sier hun.

LES MER: Her er bispekandidatene 

Stridsspørsmål

Også Tønnesens «kollega», rektor ved Det teologiske menighetsfakultetet, Vidar Leif Haanes, har lagt merke til prostetyngden i nominasjonen.

– Nå som Den norske kirke selv har ansvar for utnevnelsene, kan det se ut som om de får rett, de som sier vi kan få for mange like biskoper, sier Vidar Leif Haanes, rektor ved Det teologiske menighetsfakultetet (MF).

I tidligere bispevalg har synet på likekjønnet ekteskap og kjønn vært sentralt. Nå er disse kampene avgjort. Den norske kirke vier likekjønnede og kjønnsbalansen i bispekollegiet er perfekt.

– Nå blir det viktig å lede bispedømmet på en god måte i en mer selvstendig kirke. Den norske kirke må selv ta føringen rundt organisering og økonomi, sier Haanes.

Tønnesen påpeker at selv om man har funnet løsninger på stridsspørsmålene, er de ikke borte.

– Den norske kirke trenger biskoper som er tydelige på sine egne standpunkter, men samtidig kan forholde seg til uenighet, sier hun.

Inspirator

Biskopen som inspirator ble sterkt tematisert i det forrige bispevalget i Tunsberg. Per Arne Dahls brede appell og folkelighet gjorde at han trakk det lengste strået. Inspirasjon blir også en viktig oppgave for den kommende biskopen. Ikke minst fordi Den norske kirke og dens arbeid mister oppslutning.

– Ting er ikke gitt lenger. Det gjør at evnen til å inspirere de ansatte og menigheten enda viktigere. Særlig de frivillige må prioriteres. Stadig mer av det lokale arbeidet vil bli gjort av frivillige. Det er her muligheten for vekst ligger, sier MF-rektor Haanes.

Tønnesen støtter dette og mener at biskopene, uavhengig av framtidig organisering av arbeidsgiveransvar, blir en biskop for hele kollegiet – også de frivillige.

– Biskopene har ofte blitt kalt prestenes prest. Men det blir viktigere og viktigere å være biskop for alle yrkesgrupper, også kantorer, trosopplærere og frivillige. Alle disse må oppleve at biskopen inkluderer dem. Bisperollen har noe symbolsk over seg og skal samle og ta ansvar for helheten, sier hun.

Skryt fra sjefen

Den som skiller seg mest ut blant de nominerte, er Merete Thomassen, som er førsteamanuensis ved TF. Sjefen hennes skryter av den spesielle kombinasjonen av presteerfaring og forskningskompetanse.

– Det gleder meg at også i denne bispenominasjonen så ser man på den teologiske fagkompetansen. Biskopen har læreansvar, og et læreansvar fordrer teologisk tyngde. Kombinasjonen av doktorgrad og presteerfaring som Merete Thomassen har, er av stor verdi, sier Tønnesen.

Lederresultater

Bispedømmerådslederen i Tunsberg bekrefter at de har sett spesielt etter kandidater med ledererfaring. Årsaken er endringene Den norske kirke står overfor.

– Derfor var det naturlig å nominere tre domproster, som har dokumenterte lederresultater. Men vi har også lagt vekt på teologisk kompetanse og evnen til å inspirere og engasjere, sier leder i Tunsberg bispedømmeråd Lill Tone Grahl-Jacobsen, som mener bispekandidatene har stor teologisk bredde.

– Har biskopene blitt likere og likere etter at kirken fikk kontroll over utnevnelsene selv?

– Nei, det tror jeg ikke. De tre biskopene som har blitt utnevnt etter fristillingen fra staten, Ivar Braut, Herborg Finnset og Kari Veiteberg, har ulike egenskaper og prioriteringsfelt. Vi har vektlagt behovene i Tunsberg. Så får andre vurdere sammensetningen av bispekollegiet som helhet, sier Grahl-Jacobsen.

Myrseth og Lewin var også konkurrenter til Per Arne Dahl da han ble biskop i 2014. Den gang kom Myrseth på andreplass i hovedavstemningen, mens Lewin kom nest sist.