Nyheter

Forsker: Pårørende kan medvirke, men behandlere har siste ordet

Uenighet om livsforlengende behandling er en av de hyppigste problemstillingene som kommer til sykehusenes kliniske etikk-komiteer. Det opplyser Morten Magelssen, forsker på medisinsk etikk.

– I moderne medisin kommer man ofte til et punkt der «nok er nok» og man vil vurdere å stoppe livsforlengende behandling. Det kan være fordi pasienten ikke lenger ønsker behandling, eller at behandling er nytteløs, eller den bare forlenger en plagsom dødsprosess, sier førsteamanuensis på senter for medisinsk etikk, Morten Magelssen.

Magelssen har tidligere uttalt seg om aktivt dødshjelp og såkalt behandlingsbegrensning.

Magelssen presiserer at han uttaler seg generelt og kan ikke kommentere enkeltsaker, som den som omhandler Kari Rørstads far, og som Vårt Land har skrevet om. Forskeren kan likevel bekrefte at kunstig væsketilførsel kan forlenge dødsprosessen, og gi bivirkninger som væskeopphopning i lungene.

• LES RØRSTADS KRONIKK: – Så lenge min far hadde krefter ropte han etter vann.

Ukontroversielt

– Blant helsepersonell, og i lovverket, er behandlingsbegrensning ukontroversielt, og vi mener det ikke har noe med «dødshjelp» å gjøre. Hvorfor? Fordi behandlingsbegrensning handler om å innse medisinens begrensning, skrev Magelssen i et innlegg hos organisasjonen Menneskeverd.

Både Magelssen og overlege Dunlop understreker at det kan bli uenigheter om hva som er rett å gjøre i slike situasjoner og mener Helsedirektoratets råd for lindrende behandling er et nyttig verktøy for helsearbeidere som skulle havne i en slik situasjon.

– Situasjoner med uenighet mellom behandlere og pårørende om livsforlengende behandling er en av de hyppigste problemstillingene som kommer til sykehusenes kliniske etikk-komiteer, sier Magelssen.

Kan medvirke beslutninger

Han bekrefter at pasienten selv har rett til å medvirke i beslutninger om behandling og hvis pasienten ikke er beslutningskompetent, går denne retten til pårørende.

– Etter loven er rollen til pårørende å opplyse om hva pasienten selv ville ha ønsket. Hva pårørende selv mener, er underordnet. Det er behandlerne som har det fulle ansvaret for å ta beslutninger, pårørende har ingen beslutningsmyndighet, sier han videre.

Magelssen forklarer at pårørende vil i praksis ofte få anledning til å komme frem med sitt eget syn.

– Helsepersonell vil nødig overkjøre pårørendes syn, selv om de altså har mulighet til det etter loven. Ved dialog vil man forsøke å forstå hverandres syn og argumenter. Kanskje er det misforståelser som kan oppklares, avslutter han.

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter