Forkynner kall til å gå på jobb

– Som kirke skal vi utruste og sende mennesker til deres daglige liv, og en stor del av dagliglivet er en eller annen form for arbeid. Dette er en utrolig viktig oppgave for meg som pastor, sier Andreas Hegertun, pastor i pinsemenigheten Filadelfiakirken Oslo.

Kirkens syn på arbeid

I gårsdagens Vårt Land uttalte utviklingsleder Hermund Haaland i tankesmien Skaperkraft at mange kristne miljøer har gitt det som skjer i kirken større verdi enn det som skjer utenfor. Hegertun, er en av dem som de siste årene har gitt koblingen mellom tro og arbeid større oppmerksomhet.

Han kjenner igjen Haalands observasjoner fra egen tradisjon og tror det har fått konsekvenser for synet på arbeid.

– I noen kristne sammenhenger har man redusert arbeid til noe man gjør for å fortelle folk om Jesus på arbeidsplassen og tjene penger for å gi til kirken. Men arbeid er teologisk sett større enn det, sier Hegertun.

Han trekker frem at det kristne menneskesynet får konsekvenser for hvordan man møter alle mennesker og for alle jobber.

– Alle mennesker er skapt i Guds bilde. Da blir de mer enn et objekt som skal ta imot det kristne budskapet, de blir personer som fortjener å bli møtt med respekt og sannferdighet.

LES OGSÅ: Vil oppgradere synet på arbeid

To syn på arbeid

Hegertun mener det er viktig å fremme en gjennomtenkt teologi om tro og arbeid. Det kan løse opp i noen grunnleggende problemer med vår kulturs syn på arbeid, mener han.

– På den ene side overvurderes verdien av arbeid og tillegges for stor betydning for egen identitet. Blant mange ambisiøse unge kan dette bli sårbart, fordi man hele tiden må lykkes. På den andre siden kan man ha et for lavt syn på arbeid og se på arbeid kun som et nødvendig onde man helst vil slippe, sier Hegertun.

Kirken bør korrigere begge grøfter, mener han.

– Til det «høye synet» vil kristen teologi si meg at «jeg har identiteten min i at jeg er et Guds barn som er reddet fra døden». Så om noe går galt på jobb rokker det ikke ved min første identitet. Til det «lave synet» på arbeid, vil teologien si meg at vi er skapt for å arbeide og at arbeidet er en velsignelse, sier Hegertun.

LES OGSÅ: Hauges anvendelige ettermæle

Innadvendte kirker

I likhet med Haaland mener Hegertun at en manglende kobling mellom tro og arbeid har gjort kirken mindre relevant for store deler av menneskers hverdag, og dermed har bidratt til mindre oppslutning om kirken.

– Hvorfor har man ikke tenkt bredere om koblingen mellom tro og arbeid?

– Enhver organisasjon, også kirken, får gjerne sin egen selvopprettholdelse i fokus. Da kan det viktigste synes å bli at man får nok mennesker til å komme og nok penger til å drive arbeidet videre, sier Hegertun.

Hegertun trekker frem at mange kirker i Norge har blitt inspirert av den tidligere pastoren i Willow Creek, Bill Hybels, som er kjent for sitatet «den lokale kirken er verdens eneste håp.»

En uheldig konsekvens av dette kan være at mange kirkers horisont har blitt begrenset til attraktive gudstjenester og aktiviteter, mer enn å sende mennesker ut til å forandre samfunnet man lever i, mener Hegertun.

– Det er selvfølgelig mye fint i tanken om at kirken er verdens håp, men det risikerer å bli noe unyansert. Kirken er en bærer og formidler av verdens håp, som er Jesus og ikke kirken selv.

– I luthersk tradisjon har man hatt den lutherske kall- og arbeidsetikken, der Luther løftet verdien av det alminnelige arbeidet. Kan dette problemet først og fremst være aktuelt for en lavkirkelig og pinsekarismatisk tradisjon?

– Det premisset kjøper jeg ikke. Det kan hende utfordringene ser ulike ut, men gudstjenestesøkningen i Den norske kirke generelt indikerer ikke at koblingen mellom det som skjer i kirken og folks hverdagsliv er mer velfungerende der. Jeg tror alle kirker har denne utfordringen i å sende mennesker ut i arbeidet sitt på en meningsfull måte.