Nyheter

Foreldre vil stryke faddere – får ikke lov

Kirkekontor får jevnlig spørsmål fra foreldre som vil slette faddere. – Et uttrykk for at fadderrollen ses på som viktig, sier prest Eirik Rice Mills.

– Jeg får hvert år om lag fire henvendelser om faddersletting, sier Magne Sandberg, spesialprest og rådgiver i Oslo bispedømme.

Neste uke skal faddersletting – og oppnevning av nye – opp som drøftingssak i bispemøtet. Bakgrunnen er erfaringene fra Oslo bispedømme.

Sandberg forteller at det ofte er vriene familie- eller vennskapsforhold som er bakgrunnen for ønsket om å stryke fadderne fra kirkebøkene.

LES OGSÅ: Droppet dåp – fikk telefon fra prosten

På nettforum som klikk.no og Mammanett finnes det mange eksempler på foreldre som angrer på faddervalg:

«Jeg vet ikke hva som skjedde, men gradvis gled vi fra hverandre. Nå er hun skikkelig ufin mot meg og spør aldri etter jenta. Hun sier hun skal komme på besøk, men så dukker hun ikke opp. Hun er på fylla hver helg og bryter stadig avtaler.»

«Jeg døpte sønnen min for et par måneder siden. Hun ene som ble valgt til fadder har vist seg å være en skikkelig drittsekk. Nå som jeg har funnet ut hvordan hun er, ønsker jeg ikke å ha henne som fadder til barnet mitt lengre, men jeg har en venninne som jeg ønsker skal ta hennes plass. Er dette mulig?»

Svaret kvinnen vil få om hun kontakter kirkekontoret er «nei, det er umulig». Årsaken til det er at den ene av faddernes roller er å være vitner til selve dåpen. «Den oppgaven kan aldri gjøres ugjort. Derfor er det også umulig å stryke noen som faddere», skriver Magne Sandberg og avtroppende Oslo-biskop Ole Christian Kvarme i et brev som følger sakspapirene til bispemøtet.

Leter etter trosbevisste

Eirik Rice Mills er kapellan i Uranienborg menighet i Oslo. Han døper om lag 50 barn i året og er ikke ukjent med at foreldre angrer på valg av faddere.

– Det er et uttrykk for at foreldrene ser på fadderne som viktige, sier han.

I dåpssamtalen er fadderrollen et av temaene han tar opp med foreldrene.

– Alle opplever at det er en ære å bli spurt om å være fadder. Det er et uttrykk for at foreldrene ønsker at disse personene skal stå barnet nært. For de aller fleste foreldre og prester handler det om noe adskillig mer relasjonelt enn det å være vitne til dåpen, sier han.

Den andre hovedfunksjonen som fadderne har, er å hjelpe barna til å «leve og vokse i den kristne tro», som det sies i dåpsliturgien. Derfor ønsker ofte foreldrepar faddere med en bevisst kristentro. Noen ganger hender det at slike personer ikke finnes i barnas omgangskrets. Da blir frivillige fra menigheten utfordret til å stille.

– De gangene vi gjør det, er det veldig fint, sier Mills.

LES OGSÅ: Slik forsøker kirken å snu dåpstrenden

Tror de har forsørgeransvar

Flere kilder Vårt Land har vært i kontakt med erfarer at mange tror faddere har et juridisk ansvar for barnet dersom foreldrene skulle bli uskikket eller falle bort. Dette kan kanskje forklare hvorfor det er så viktig å «formalisere» bruddet med fadderne.

– En slik forståelse kommer nok fra en tid da flere barn opplevde at foreldrene døde. Men det har aldri vært et juridisk forsørgeransvar knyttet til fadderrollen. På den annen side ble nettopp faddere valgt for å stå nær barna, og det er flere eksempler på at faddere gikk inn tok ansvar når barn ble alene, sier Paul Erik Wirgenes, avdelingsdirektør i Kirkerådet.

Også Wirgenes mener det at fadderne oppleves som viktige som årsaken til at man ønsker å endre kirkebøkene.

– Foreldrene er opptatt av at barna har gode folk rundt seg. De vil det beste for barna, og det å velge faddere hører med her, sier han.

Omsorg inn i liturgien

Da dåpsliturgien ble endret i 2009, ble det tatt inn et nytt moment i fadderoppdraget. Nå skal faddere også «vise omsorg for» barnet.

– Det bekrefter den folkelige opplevelsen av at en fadder skal ha en særlig positiv rolle i barnets liv. Den nye dåpsliturgien har med seg at dåpen ikke bare handler om trosliv, men om hele mennesket, sier Wirgenes.

Mens sletting av faddere ikke er mulig, kan man i spesielle tilfeller få legge til nye faddere – for eksempel hvis alle fadderne er døde. Det er i dag biskopene som gir samtykke til dette. Oslo-biskop Kvarme anbefaler at det blir opp til den enkelte prest å få ansvaret for dette.

– Det er et relevant spørsmål å se på disse retningslinjene som tross alt er fra et over 50 år gammelt rundskriv, sier Wirgenes.

LES OGSÅ: Dåp er blitt det nye bryllup

Muslim-fadder ikke lov

Det er ikke mulig å velge faddere som ikke er medlemmer av Den norske kirke eller andre kirkesamfunn som anerkjenner barnedåp. Mills får ofte spørsmål om faddere som ikke er kirkemedlemmer. Det hender også foreldrene ønsker seg humanetikere og muslimer som faddere.

– Jeg sier nei til slike faddere, men inviterer dem gjerne opp til døpefonten og lar dem bli med på bilder. For mange er ikke det viktigste å stå i et papir, sier han.

Fadderreglene praktiseres ulikt blant prestene, forteller Mills. Enkelte mener at så lenge to faddere oppfyller medlemskapskriteriene, så trenger ikke resten av fadderne gjøre det.

– Jeg opplever det som en hovedutfordring at foreldre ønsker faddere som ikke er medlemmer av Den norske kirke, eller har et annet dåpssyn. Jeg håper vi kan få til en samtale om dette for få til en felles praksis som er lett å følge på en positiv måte i møte med dåpsforeldrene, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter