– For 50 år siden hadde alle mindre forbruk

Malin Sveen og hennes bestefar Bjørn Sveen har vokst opp i forskjellige tider og lever ulike liv, men er enige om at det snakkes mye om klima, miljø og bærekraft, men blir gjort lite. Kan det være at han, som er født i 1937, har et fortrinn?

Nylig skrev Kristeligt Dagblad at mange eldre levde bærekraftig lenge før det kom på moten. Tall tyder på at det er flere i aldersgruppene over 65 som lar være å fly utenlands på ferie, og som reparerer i stedet for å kjøpe nytt. Samtidig viser danske målinger at livskvaliteten er stort sett den samme som for 50 år siden.

Bjørn Sveen er med i Besteforeldrenes klimaaksjon, og tror mange klimabesteforeldre har erfart å ha lite. Men han tar ikke tesen om at eldre lever mer bærekraftig helt for god fisk.

– Det er en endring på gang også blant de yngre. De kaller det ikke nødvendigvis flyskam, men vurderer å bruke tog, sier han.

Familieplan

Barnebarnet Malin forteller at familien hennes har bestemt seg for at de neste år ikke skal ta fly. De eneste unntakene er at foreldrene kan måtte fly på grunn av jobben. Ferien går sannsynligvis gjennom Europa med tog, og det synes hun er helt i orden.

– Jeg elsker å sitte på tog. Det kan bli moro i stedet for å bruke fly.

– Det tar lenger tid?

– Ja, men sånn får det bare være. Du kommer deg dit du skal uansett.

Mye snakk

Bestefaren vokste opp med en livsstil der det var knapt om ressurser og penger. Derfor er han en bærplukker, og dyrker egne poteter på hytta. Elbil har han hatt lenge, og kjører til Tyskland og Sverige. Men for å besøke søsteren i USA annethvert år, blir det fly.

Klimabestefaren stod vakt ved Stortinget da skoleelever klimastreiket i høst. Malin hadde tenkt å være med på streiken, men hadde tentamen den dagen. Når hun tenker framover, er hun bekymret.

– Det ser ikke ut til at det kommer til å gå veldig bra med miljøet. Man snakker om det hele tiden i media, men det er ikke så mange som gjør noe med det sånn ordentlig, sier hun.

– Hva ønsker du av politikerne?

– De burde gjøre mer. De snakker mye, men gjør veldig lite, synes jeg. Det er litt håpløst, kan det kjennes som, sier hun.

Vanen beveger

Henrik Syse er filosof og ga i 2009 ut boken Måtehold i grådighetens tid. Han trekker fram Aristoteles og den gode vanen som nyttig for å leve bærekraftig. Syse understreker at for de klassiske filosofene var måteholdet en dyd.

– Aristoteles argumenterte for at moralske dyder var nært knyttet til vaner. Ved å venne seg til visse ting, ble det en slags «second nature», noe man bare gjør, sier Syse.

For eksempel nevner han at hvis det er en vane å sortere søppel eller ta på seg bilbeltet, så er det ikke så vanskelig å få det gjort heller.

– Vi kan utfordre oss selv på hva slags vaner vi har, ikke bare som individer, men som by, bedrift eller land, og si at «sånn gjør vi det hos oss». Det er ikke alltid man klarer å leve opp til alle ambisjoner. Som bedrift må man ha kontakt med kunder og kan kanskje ikke slutte helt å fly. Men det vil ha betydning at det blir en selvsagthet å gjennomtenke og finne andre måter å kompensere for utslipp på, sier Syse.

Han tror mange unge mennesker har det i ryggmargen å kalkulere inn hva det de gjør betyr for miljøet og bærekraften.

I sin bok skriver Syse at måtehold handler om å gjøre ting litt langsommere og mer gjennomtenkt.

– Gode vaner innebærer også at man har utfordret sine dårlige vaner først, sier han.

Ressursutnyttelse

Ingun Grimstad Klepp er forbruksforsker og mener ressursutnyttelse og det å ta vare på ting til siste trevl, er noe som har ligget i kulturen i Norge i lang tid og vært en sterk norm.

– Det er ikke bare forbundet med hva som er moralsk riktig, men handlet også om å være dyktig, enten man var husbond, husmor eller håndverker, sier hun.

Klepp understreker at det å bruke mindre ikke må være noe som trekker ned, men at det finnes en glede ved nøkternhet og det å få til å utnytte ressursene godt. Hun synes mye av miljødiskusjonen handler om teknologioptimisme, mens det også går fint an å bruke mindre og ha det like bra.

Å sammenligne aldersgrupper mener Klepp er vanskelig. Hun viser til at eldre gjerne har det de trenger fra før, og at det også kan være dårligere helse som hindrer eldre fra å fly utenlands på ferie.

– Kan yngre lære noe av eldre for å leve bærekraftig?

– Jeg tror vi alle kan og ikke minst må lære. Besteforeldre har noe å lære av unge og unge noe av eldre. Det har ikke gått opp for politikerne ennå at vi skal gjennom en kraftig endringsperiode hvor ting må gjøres på andre måter, noen nye og noen gamle.

Standarden

Malin Sveen erkjenner at hun er vokst opp i en tid der det er lett å kjøpe noe nytt, ikke fordi hun trenger det, men fordi det er mulig. Hun blir ikke skremt ved tanken på å skulle bruke mindre ting.

– Jeg tror det kan gå fint. Hvis hele samfunnet sammen bruker mindre og mindre, blir vi vant til det. For 50 år siden hadde alle et mindre forbruk. Det var bare standarden, så folk tenkte ikke så mye over det.

LES MER:

[ I 30 år har vi snakket om «bærekraftig utvikling». Lars Ove Kvalbein ble lei av fagre ord og ville se om et bærekraftig liv er et bra liv ]

---

Forbruksvaner

• Siden 1970 er forbruket per person i Norge tredoblet, ifølge en rapport Framtiden i våre hender (FIVH) ga ut i desember.
• I løpet av et liv vil en nordmann i snitt kjøpe 36 mobiltelefoner, 14 TV-apparater og 1,2 tonn klær. Nettoimporten av møbler er fire ganger så stor som for 30 år siden.
• De siste fem til ti årene har forbruket flatet ut.
• FIVH mener forbruket må halveres innen 2030 for holde tritt med klimamålene.

---