Flytter nettdebattgrenser

– Det er vanskelig å se hvorvidt folk kan bli påvirket til å forandre mening midt i en debatt. Det som kanskje er verre, er at man kan føle at det blir en normal del av samtalen, at man blir vant til det.

Filip Roschauw diskuterte sin tid som moderator i Dagbladets kommentarfelt i en kronikk i avisa lørdag. Han opplever at retorikken er skjerpet de siste årene.

– Det virker veldig variabelt hvor dypt hatet og konspirasjonsteoriene egentlig stikker. Noen bruker bare begreper som «landssvik» lemfeldig, sier han.

Også John Færseth, som jobbet som moderator i det samme kommentarfeltet og blant annet har utgitt boka KonspiraNorge, mener kommentarfeltene har fått påvirke tonen i den norske debatten.

– Det er nok ikke så mange som sitter i kommentarfelt, men det er mange flere som er enige med dem. Sider som Resett mener at hetsen mot Sumaya Jirde Ali er legitim. Grensene er i ferd med å flyttes, men hvorvidt det er nettrollene som fører til det, er vanskeligere å si, sier Færseth.

Lite forskning

Hvor kommer de mange konspirasjonsteoriene som spres på norske kommentarfelt fra? Og hvem rammes hardest? Forskningen på området er begrenset.

– Vi vet ikke så mye om individene som deltar i de ekstreme delene av norsk nettdebatt ennå. Forskningen har i liten grad kartlagt hvem som deltar aktivt, og hvorvidt de går på kryss og tvers av gruppene, sier Cora Alexa Døving, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo.

Flere har poengtert at det eksisterer et spesielt og konspiratorisk hat mot Arbeiderpartiet, noe Vårt Land omtalte i reportasjen «Et kokende hat» 8. desember i fjor.

Unikt for Ap

– Andre partier har enkeltpolitikere som utsettes for netthets og hat, men omfanget av hatytringer mot Arbeiderpartiet er unikt, og angrepene rettes mot Arbeiderpartiet som et kollektiv, mener Døving. Hun utdyper at mye hets rammer enkeltpolitikere som Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik i Arbeiderpartiet, men at mange angrep også rettes mot partiet som helhet.

De få studiene som er gjort på feltet handler primært om innholdet og omfanget til hatgrupper på internett, og mer nylig i sosiale medier. Forskere på Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo utga i 2017 rapporten «Høyreklikk! En analyse av ytre høyre på sosiale medier i Norge». Den konkluderte med at sentrale høyreekstreme grupperinger har en stor tilstedeværelse på Facebook, og at disse opplevde stor vekst som følge av flyktningkrisen i 2015-16. Sidene brukes dessuten primært som informasjonskanal, framfor til kommunikasjon og rekruttering. Rapporten konkluderer ikke om hvorvidt høyreekstreme grupper på sosiale medier bidrar til tilgjengeliggjøring og normalisering av deres ideologi, men påpeker at gruppene bidrar til at slike holdninger i liten grad blir utfordret.

Begreper spres

– Det er mye begrepsbruk og ordbruk som går på tvers av gruppene, i tillegg deler de mange av de samme nyhetssakene, sier Døving.

Rapporten viser blant annet til at enkelte innlegg deles gjentatte ganger for popularitetens skyld, blant annet en sak fra det svenske innvandringsfiendtlige nettstedet friatider.se, som omtaler en asylsøker som lover å bli resten av livet og leve på bidrag.

– Noen begreper virker først å ha dukket opp i debattfora på sosiale medier før de ble kjent for et bredere publikum gjennom politikken. Begrepet «snikislamisering» ble først kjent på amerikanske anti-islamske nettsteder, og spredde seg videre derfra. Det samme skjedde med ord som «taqiyya», som betegner at muslimer lyver og later som de er ufarlige og integrerte som en del av planen for å ta over Europa, sier Døving.