Flust med blå løfter i «rausere» program

For en god uke siden jublet de blågrønne over seirene som «alle» hadde fått i det nye regjeringsprogrammet. I dagene etter regjeringsutvidelsen har Vårt Land gått gjennom plattformen, som ble omtalt som mer sentrumsorientert.

Vi har sjekket kapitlene der det handler om «harde felt» som økonomi, næring og offentlige ordninger. Selv om flere kapitler er mykere i formen enn den forrige blåblå plattformen, finnes det også her en rekke punkter som vanligvis ikke stemples som sentrumsorientert politikk:

Blå resept

Lavere skattenivå. Markedsorientert landbruk. Styrket privat eierskap. Dette er noen av hovedstikkordene på de blågrønne arbeidslistene de kommende tre årene, nevnt i gjennomgangen som følger.

– Vi må ta erklæringen på alvor – at de vil gjøre som de lover. Ganske avgjort vil løftene i plattformen ha betydning for hva regjeringen vil fremme for Stortinget. Men der har jo KrF en nøkkelrolle i hva som til slutt blir vedtatt, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim.

LES OGSÅ: Ny runde om søndagen

«Innrammet»

Motpolene Venstre og Frp har både fått – og gitt. Eksempelvis er kulturpolitikken moderert sammenlignet med forrige erklæring fra Høyre/Frp alene. Mens viljen til å senke skattetrykket i følge kilder ikke var noe Venstres topper ivret særlig for. Fortellingen til aktører i Venstre og Frp er at det ikke har handlet om tøff hestehandel. Det brukes ord som «balansert» – og nyordet «innrammet» – om summen av seiere og tap.

At de økonomiske sidene av plattformen byr på sett av mer klassiske blåblå virkemidler, mener valgforsker Todal Jenssen speiler Venstres nye identitet:

– Resultatet er tydelig mer markedsorientert. Det sosialliberale befinner seg i bakgrunnen, selv om det dukker opp der det handler om integrering. Plattformen viser jo at Venstre har flyttet seg noen hakk mot høyre politisk, sier Todal Jenssen.

Her er Vårt Lands gjennomgang:

Arbeidsliv

De blågrønne vil arbeide for en «heltidskultur» og det loves sosiale tiltak i det regjeringen kaller en inkluderingsdugnad. Men samtidig vil regjeringen:

• Kritisk gjennomgå innretningen i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) før avtalen eventuelt fornyes.

• Utrede et system med fast aktivitetsplikt, arbeid for trygd eller sosiale ytelser for unge i fare for permanent å falle utenfor arbeidslivet.

• Videreføre statens bidrag i AFP-ordningen, men ikke øke dette utover dagens nivå.

Skatt

Hverken KrF eller andre mulige støttepartier i økonomisk politikk kan gi flertall for skattekutt, men regjeringen lover:

• Et «lavere skattenivå», blant annet for å gi mer valgfrihet til familiene. Og «stimulere til arbeid og innsats».

• At folks hjem og fritidsbolig ikke skal være skatteobjekter. Lover å redusere eiendomsskattesatsen og skattegrunnlag. Sette tak på verdifastsettelsen i eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger.

• Å redusere kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. Sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger.

LES OGSÅ: Metoo – alkohol er elefanten i rommet

Mer privat

Ordet «privatisering» finnes ikke i plattformen, men ordet «private» går hyppig igjen. Heller ikke «konkurranseutsetting» finnes – men beslektede effekter ønskes:

• Legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester der det er fornuftig.

• Hindre at offentlige bedrifter gis særfordeler som fører til konkurransevridning.

• Føre en politikk der offentlig sektor i større grad samarbeider med næringslivet der privat sektor har kapasitet og kompetanse til å bidra med nye løsninger og tjenestetilbud.

• Gradvis redusere statlige eierandeler i bedrifter med forretningsmessig avkastning som hovedmål.

• Styrke det private, norske eierskapet.

Offentlig – og byråkrati

Ord om «omstillingsevne og vilje», samt tiltak for avbyråkratisering er tydelig på plass i plattformen. Færre skal jobbe i staten sentralt:

• Gjennomgå og forenkle øremerkede ordinger slik at det gis større handlingsrom for kommunene og mindre byråkrati i stat og kommune

• Antall ansatte i sentralforvaltningen skal være lavere i 2021 enn i 2017.

Marked i landbruk

Frp ga seg – og godtok at pelsdyrnæringen skal avvikles innen 2025. Men på feltet har partiet fått virkeliggjort deler av sitt gamle markedsslagord: «Sett bonden fri». Målet er:

• En landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig næringsdrivende, med muligheter og ansvar for å organisere driften slik de best er tjent med.

• At bondens inntekter «i størst mulig grad hentes fra markedet».

• Å arbeide for å avvikle konsesjonsplikten og boplikten på skogeiendommer.

LES OGSÅ: Ny kulturminister vil forandre Norge

Kultur

I forrige stortingsperiode møtte de blåblå kritikk for større markedsorientering av kulturlivet. Den blågrønne plattformen er derimot mer moderat, men har fortsatt innslag av markedsorientering:

• Styrke privat finansiering av kulturfeltet, blant annet gjennom OPS (offentlig-privat samarbeid) og gaveforsterkningsordningen.

• Vektlegge «kulturens næringspotensial». Utrede næringspolitiske sider ved den immaterielle kulturarven.

Bistand

Bistandsministeren er tilbake – og målet om 1 prosent av BNI har Frp for første gang signert i en regjeringserklæring. Men på enkelte punkter skal private får mer plass:

• Anvende den offentlige bistanden slik at den også utløser private ressurser.

• Legge til rette for at norsk næringsliv i større grad kan bli en samarbeidspartner i utviklingspolitikken.

Definisjonsmakt

Selv om de blågrønne ikke har flertall, har de frie hender til å utforme forskrifter og utspill som ikke trenger noe vedtak i Stortinget. Derfor har de makt til å fremme mye, tydelig blåblå politikk, poengterer NTNU-professor Todal Jenssen.

– Det er regjeringen som har utspillet og oftest definisjonsmakten om hva saksforslag handler om, påpeker han.