Nyheter

Flerkoneri skaper raseri i muslimske land

I flere muslimske land kjemper 
kvinnebevegelser mot pylogami. Argumentene 
henter de fra Koranen.

Bilde 1 av 2

– I flere muslimske land blir flerkoneri innenfor islamsk lov diskutert. Både teologer, aktivister og muslimske feminister har lenge argumentert at flerkoneri ikke er en del av islam og at det er monogami som er normen, sier Marianne Bøe, postdoktor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.

– Rabalder

Hun påpeker at Iran er en islamsk stat, hvor ekte­skap, barnefordeling og skilsmisse er basert på det som står i Koranen.

– Familieloven oppfattes som selve kjernen i islamsk lov fordi den handler om den private ­familiesfæren. I hvilken grad ­familielovene er basert på sharia, viser hvor islamsk landet er.

I 2007 kom det forslag til en ny familielov i Iran.

– Flerkoneri var et av de store spørsmålene. Men debatten om hvordan flerkoneri skal behandles og reguleres i loven har vært diskutert siden 60-tallet, sier Bøe og legger til:

– I 1967 kom det en progressiv familielov som sa at når en mann tar flere enn én kone, må han ha den første konens samtykke. Men i 2007 ble kravet om samtykke foreslått fjernet, isteden skulle dommere avgjøre om mannen kunne ha flere enn én kone. Det skapte rabalder.

Bøe forteller at det etter en lang diskusjon både i parlamentet og i offentligheten, hvor både kvinne­aktivister og religiøse ledere­ argumenterte for at det nye 
lovforslaget ikke var i tråd med islam, ble samtykke fra første kone gjeninnført i loven.

– Det er interessant at kvinne­aktivister bruker islam som verktøy for å argumentere for kvinners rettigheter. Også ­enkelte religiøse ledere mener flerkoneri ikke kan skje uten at 
visse betingelser er oppfylt.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Liberalisering

Knut S. ­Vikør, professor i Midtøsten-historie ved Universitetet i Bergen, ­forklarer at det er lettere å skape endring i muslimske land dersom ikke tekstene i Koranen utfordres.

– Polygami er ikke avskaffet, fordi det er tradisjon å ikke utfordre tekstene i Koranen, religiøse autoriteter og følelsene hos folk. Derfor ser teologer isteden på muligheten til nyfortolkning av ekteskapsreglene og sharia.

Han forteller at det har foregått en liberalisering av den islamske loven de siste 100 årene.

– Dette for å bedre ivareta kvinners rettigheter, men det er naturligvis forskjellig i ulike land hvor mye som har skjedd.

Ifølge Vikør har enkelte land, spesielt i Midtøsten, etter første verdenskrig arbeidet med å begrense tilgangen til flerkoneri.

– Flerkoneri er ikke avskaffet, bortsett fra i Tyrkia og Tunisia, men mange steder er det lov­festet at den første konen må gi sitt samtykke om mannen vil ta kone nummer, sier han og fortsetter:

– Det er også steder hvor kone nummer en automatisk har rett til skilsmisse dersom det kommer en ny kone. Hvilket er ganske dramatisk, siden kvinner ofte ikke har rett på skilsmisse uten mannens samtykke.

Vikør opplyser at det i Algerie er lovlig med flerkoneri, dersom første kone er syk eller ufruktbar. Her skal første kone gi sitt samtykke, og hun har også rett på å be om skilsmisse – selv om det varierer om det blir innvilget.

Han forteller at i Syria, Irak, Jordan og Kuwait gjaldt en osmansk familielov frem til 1917.

– Landene beholdt familie-
loven etter krigen. Den sier at det skal være en kontrakt når ekteskap inngås. I denne skal det stå en passasje om at dersom mannen vil ha flere koner, har kvinnen rett til å be om skilsmisse.

– Oppstandelse i Kairo

Kvinne­forkjemperen Hoda Shaarawi skapte oppstandelse­ allerede på begynnelsen av 1900-tallet. Da kastet hun sløret på en togstasjon i Kairo, forteller Mari Norbakk, stipendiat ved ­Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

– Både menn og kvinner, teologer og andre, unge og gamle understreker at det ikke er ­islam som er kvinnefiendtlig og diskriminerende, men praksis og fortolkninger som er gjort av menn med definisjonsmakt, sier Norbakk og fortsetter:

– Flere ønsker å kvitte seg med polygami, men det finnes også kvinner som vil at det skal bestå.

Gjennom feltarbeid i Egypt kom Norbakk i kontakt med unge menn som ikke ønsket flere koner, selv om loven gir dem muligheten.

– De har ikke råd, og henviser til Koranen som sier at konene skal behandles likt, også på det emosjonelle nivået. Ifølge dem er det umulig, sier hun og legger til:

– Flere argumenter for at da profeten Muhammed tok imot koranen fra Gud var polygami utbredt i mye større grad enn i dag. De mener han gjorde praksisen mer konservativ ved å si at fire koner var maks. I tillegg til at han innførte regler om likebehandling som i praksis gjorde det umulig.

LES MER: Abid Raja: – Flerkoneri er en moderne form for sexslaveri

– Raseri

Norbakk trekker­ frem hvordan Tunisia er et 
foregangsland som forbød flerkoneri allerede i 1956. Argumentet er at forbud mot flerkoneri ikke går på tvers av islam. Også i Tyrkia er flerkoneri forbudt.

– Tunisia er det muslimske landet som er lengst fremme på kvinnerettigheter. Likevel har også Tunisia elementer av sharia i sin familielov. I grunnloven står det at kvinner og menn er likeverdige og at staten skal fremme kvinners likestilling, sier hun og fortsetter:

– Men loven praktiseres er det ikke alltid slik. Kvinner har for eksempel kun rett til å arve halvparten av det en mann 
arver.

13. august 2012 ble det demonstrasjoner i landet.

– Mange ble rasende da det kom forslag om å fjerne paragrafen om likestilling fra grunnloven. Grunnloven ble opprettholdt og punktet om at staten skal jobbe for å fremme kvinners likestilling ble lagt til.

I likhet med Norge, unngår ­enkelte menn i Tunisia loven ved å være statlig gift med én kvinne og religiøst gift med flere, forteller Norbakk.

– Men det er ulovlig og blir du tatt risikerer mannen straff som bigamist.

LES MER: KrF lover å følge opp flerkoneriet

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter