Nyheter

Flere unge engasjerer seg

Barne- og ungdomsorganisasjoner fikk 13.000 flere medlemmer i fjor. – Det er en myte at ungdom bare er opptatt av seg selv og skjermene, mener ungdomsorganisasjon.

Jenny Jæger (17) ble nærmest lettet da en venninne for et drøyt år siden inviterte henne med på lokallagsmøte i Oppegård Natur og Ungdom.

– Dette er noe jeg har brydd meg mye om tidligere også. Da fant jeg endelig en måte jeg kan bidra og gjøre en forskjell på.

Natur og Ungdom er en av organisasjonene som hadde størst medlemsvekst i fjor, med rundt 500 nye medlemmer.

– Det viser at miljøsaken engasjerer ungdom, og at sakene vi har jobbet med, har bred appell, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom sentralt.

Jæger tror det har mye å si hva venner gjør. Når hun står på stand på skolen for å verve nye medlemmer, kan det fort skje at flere melder seg inn hvis én sier ja og blir medlem.

Selv ble hun valgt til leder for lokallaget før sommeren.

– Jeg lærer mye, om å organisere møter, få til bra aksjoner, om retorikk og hvordan man jobber sammen med mennesker, kommer til kompromisser, og kan påvirke andre.

LES OGSÅ: Den seriøse ungdomsgenerasjonen er mer interessert i politikk

Livet ut

Stian Seland, leder for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), ønsker å korrigere bildet noen har av at ungdom bare sitter med mobiltelefoner og skjermer, og ikke engasjerer seg. Før 2000-tallet hadde LNUs organisasjoner en trend som pekte nedover, men fra 2000 har antall medlemmer økt. Det gjelder organisasjoner både innen samfunn, kultur og livssyn.

– Vi mener dette viser at organisasjonene fortsatt klarer å være en aktuell arena for unge, og at unge mennesker er opptatt av samfunnet, ønsker å delta og påvirke saker som angår dem.

Seland understreker at de som lærer å være frivillige som barn og ungdom, er det livet ut. I rapporten «Ung frivillighet 2016» viser LNU-lederen til at forskning har anslått at da staten i 2013 bevilget 4,7 milliarder kroner til frivilligheten, skapte frivillig og ideell sektor verdier for 174 milliarder kroner.

Trang økonomi

Seland er bekymret for at utviklingen ikke vil vare dersom regjeringen ikke øker den nasjonale grunnstøtten i takt med medlemsveksten.

– Det har definitivt blitt trangere økonomisk. Vi opplever at regjeringen sultefôrer barne- og ungdomsorganisasjonene, sier han.

Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) mener regjeringen svikter den unge frivilligheten og setter rekrutteringen i fare. Hun understreker at barne- og ungdomsorganisasjonene er den viktigste demokratiopplæringsarenaen Norge har. Per medlem gikk den nasjonale grunnstøtten ned fra 264,97 til 257,87 kroner fra 2014 til 2015.

– Det er merkelig at kulturministeren snakker om at frivilligheten blir så viktig framover, men ikke støtter med de pengene som trengs. Det er dobbeltmoral, sier Trettebergstuen.

KOMMENTAR: Edens hage var grønn en gang. Men så kom mennesket.

Skrive søknader

Medlemsmassen har over ti år økt fra rundt 313.000 til over 400.000. Korrigert for prisstigning har støtten per medlem økt med 15 kroner.

– Det er en liten økning på ti år. Vi har en regjering som sier den vil gjøre det enklere å være frivillig og at den vil satse på frie midler. Men det vi ser, er at det kommer stadig nye prosjektstøtteordninger og potter, og det er søknader som må skrives for å få penger, noe som tar ressurser fra organisasjonene. Den nasjonale grunnstøtten er treffsikker. Vi ønsker at frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skal være skoler i demokrati, og ikke skoler i byråkrati, sier Seland.

Leder i Natur og Ungdom sentralt, Ingrid Skjoldvær er enig.

– Prosjektmidler finnes det massevis av, men da binder det aktiviteten vår mer til det som er myndighetenes agenda enn det vi synes er viktig. Vårt politiske arbeid som er kritisk til oljeaktiviteten, er det er omtrent umulig å få støtte til via prosjektmidler.

Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant for KrF, mener også det er viktig at organisasjonene får frie midler.

– Regjeringen har vært flinke til å utlyse prosjektmidler på et hav av ting. Men det er viktig at organisasjoner kan rendyrke det de er gode på, og ikke må søke på midler til aktiviteter som er politisk initiert.

LES OGSÅ: Plastbestikk blir straffbart i Frankrike

Frifond

I tillegg til grunnstøtten som går til sentralleddet i organisasjonene, kan lokallag få midler fra Frifond, som blant annet kommer fra overskuddet til Norsk Tipping. Statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H), svarer på kritikken med at Frifond har stor betydning for barne- og ungdomsfrivilligheten.

– Siden år 2000 har det vært en økning fra 20 millioner til 200 millioner i tilskudd til denne ordningen. Veksten i LNUs organisasjoner skyldes i stor grad denne økningen. Når det gjelder grunnstøtten til LNU viser vi til Barne- og likestillingsdepartementet.

Seland i LNU er takknemlig for støtten fra Frifond, men mener at det er sentralleddene i organisasjonene som mangler penger nå. For flere organisasjoner er det vanskelig å få tak i billige lokaler.

Natur og Ungdom får rundt en million kroner fra Frifond hvert år, som lokallagene kan søke på til drift og prosjekter.

– Det er en viktig faktor, men vi skulle nok ønske at de midlene også kunne bli brukt i fylkeslagene våre. Vi er ikke tjent med en situasjon der lokallagene svømmer i penger mens fylkeslagene som koordinerer det lokallagene gjør, ikke har råd til noe som helst, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter