– Flere markerer seg som kristne

Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Inger Furseth, sier de ser en tendens til at flere tar i bruk en kulturell, kristen identitet. Hun leder en studie som undersøker religionens rolle i det offentlige rom i de nordiske landene.

– Spesielt i Danmark ser vi at flere tydelig markerer sin kristne, kulturelle identitet enn tidligere.

Antiislam

Hun tror det kan skyldes en antimuslimsk undertone som har preget den danske offentligheten de siste årene. Kristendommen blir brukt både for å markere dansk etnisk tilhørighet og for å vise at religionen tilhører privatsfæren, ikke det offentlige rom.

– Flere dansker hevder at innenfor lutherdommen er det skarpere skille mellom religion og politikk enn innenfor islam.

I Norge kan også være at flere identifiserer seg som kristne fordi det kan bety en markering av norsk etnisk tilhørighet. På mange måter markedsfører også Den norske kirke seg slik.

– Kirken presenterer seg selv som representant for en tusenårig historie i Norge. Den norske identiteten knyttes for noen tett opp til kristendommen, sier hun.

Frihet og demokrati

Forfatter og statsstipendiat Walid al-Kubaisi kjenner igjen bildet Furseth beskriver. At flere identifiserer seg som kulturelle kristne i møte med muslimer er som forventet.

– Det er forventet fordi nordmenn uten innvandrerbakgrunn glemmer sin sterke identitet utenom kristendommen. Mange har ikke lært om hva som knytter nordmenn til Norge, bortsett fra flagget og korset, sier al-Kubaisi og legger til:

– Tomheten de føler i møtet med muslimer må fylles med noe. Da tyr de til kristendommen. I stedet burde de heller la seg inspirere av Ibsen, Bjørnson og Wergeland, som fikk norsk identitet til å handle om frihet og demokrati.

Den norsk-irakiske forfatteren har nylig fått støtte av Fritt Ord til utvikling av bloggen «For de sekulære muslimer».

I et innlegg på verdidebatt.no, kritiserer han at religion overskygger alt når muslimske miljøer skildres. Den antimuslimske undertonen som Furseth sier blusser opp i Danmark, handler ikke om at majoritetsbefolkningen er fiendtlig mot islam som religion, men som politisk aktør og maktutøver, mener al-Kubaisi.

– De fleste er ikke i mot muslimer som ber hjemme, men de aksepterer ikke sharialover eller kalifatet. Og det er helt naturlig at folk ut fra fornuft reagerer mot ekstremisme, sier Walid al-Kubaisi til Vårt Land.

LES OGSÅ: To bøker som aktualiserer forholdet mellom kristendom og islam