Flere dør av narkotika enn i krig

Dødstallene i krig og konflikt ble ifølge International Institute for Strategic Studies tredoblet fra 2008 til 2014, men har likevel ikke nådd igjen antallet dødsfall relatert til narkotika:

FNs World Drug Report 2016 anslår at 207.400 mennesker mistet livet på grunn av narkotika i 2014. Mellom en tredjedel og halvparten skyldtes overdose.

LES OGSÅ: Santos vil ha ny kurs mot narkotika

– Meningsløs og tapt krig

– Krigen mot narkotika er meningsløs, og det er en tapt krig, sier rådgiver Eirik Løkke i tenketanken Civita. Sammen med Torstein Ulserød har han utarbeidet et notat om behovet for bedre ideer og nye løsninger i narkotikapolitikken.

Civita-notatet går inn for å utrede alternativer til det de beskriver som en mislykket narkotikapolitikk, også i Norge, med sterkere vekt på helse- og sosialpolitiske enn på kriminalpolitiske virkemidler. Løkke tror avkriminalisering av bruk kombinert, med en strengt regulert omsetning av slike rusmidler, kan være veien å gå.

Colombias president Juan Manuel Santos sa i sitt Nobelfordrag at krigen mot narkotika har feilet og etterlyser en mykere strategi (se egen sak).

LES MER: Møt kokaplukkere i Colombia

I Norge er debatten om legalisering og herionassistert behandling blant annet løftet fram av Thorvald Stoltenberg, som har engasjert seg sterkt i problematikken som følge av datterens rushistorie.

Internasjonalt trendskifte

– Vi ser et internasjonalt trendskifte der politikken er på vei bort fra forfølgelse og straff, og over mot legalisering og behandling. Bare se på det amerikanske valget, der tre delstater legaliserte bruk av marihuana. Mitt tips er at Barack Obama som eks-president vil bli talsmann for en ny og mer human narkotikapolitikk, sier Eirik Løkke.

I så fall vil det skje mer enn 45 år etter at daværende president Richard Nixon i 1971 i en tale i den amerikanske Kongressen gikk inn for en forsterket forbudspolitikk, og erklærte narkotikamisbruk som «samfunnsfiende nummer én». På nyåret 1972 kom lovgivning som fikk merkelappen «krig mot narkotika». Siden har USA vært pådriver ikke minst for en beinhard og militant kamp mot narkotikaproduksjon og smugling i Mexico og Colombia.

Ekstremt høye dødstall

Det har vært en kostbar krig, både økonomisk og menneskelig. I løpet av de 10 årene som er gått siden Mexicos president Felipe Calderon i desember 2006 erklærte krig mot narkokartellene, og doblet styrkene som jaget dem, regner man med at opp mot 150.000 meksikanere er drept og ytterligere 30.000 er forsvunnet i denne kampen.

I de verste årene i 2008–2010 ble det i gjennomsnitt begått 10 narkorelaterte drap daglig i grensebyen Ciuad Juarez rett overfor El Paso Texas. De høye dødstallene i narkokrigen i Mexico er større enn antallet dødsofre i flere sentralamerikanske kriger på 1980-tallet.

Ifølge tall fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet, har den beinharde kampen mot narkotikakartellene ikke ført til nedgang i bruken av narkotika. Brukertallene har holdt seg vedvarende høye, der anslagsvis 29 millioner mennesker rundt om i verden som bruker narkotika har problemer knyttet til rusbruken.

LES MER: Ungdomspartiene sier ja til cannabis

Tendens til liberalisering

Internasjonalt skjer en sakte dreining mot liberalisering:

• I 2010 ble Portugal det første europeiske landet som avkriminaliserte personlig bruk av all narkotika.

• Italia og Tsjekkia har avkriminalisert bruk av små mengder av de fleste narkotiske stoffer. Nederland tillater bruk av hasj, og betegner bruk av narkotika som en helsesak, ikke en kriminalsak.

• Argentinas høyesterett har erklært det grunnlovsstridig å straffe folk for personlig bruk av marihuana. Selv i Mexico er det nå blitt lovlig med personlig bruk av små mengder av alle narkotiske stoffer.

LES MER: Ny FN-sjef legaliserte narkotika

Mer vekt på forebygging

Generalsekretær Mina Gerhardsen i rusfeltets samarbeidsorgan Actis mener det pågår en positiv utvikling internasjonalt, med mer vekt på forebygging og helse, og mindre ensidig vekt på justispolitikk som virkemiddel i kampen mot narkotikabruk.

– Det pågår også en bred debatt om avkriminalisering av personlig bruk av små doser. Jeg ser mye bra i tankene om individuelt tilpassede reaksjoner, for straff er ikke alltid riktig, men samtidig må vi vokte oss for å si fra oss muligheter til å gripe inn for eksempel når ungdom er på vei til å få en problematisk rusbruk, sier Gerhardsen.

LES MER: Advarer mot frislipp

Actis advarer mot legalisering

Actis mener kravet om legalisering av cannabis i Norge er feil strategi. Gerhardsen viser til at et stort flertall i befolkningen er mot dette. Hun peker på økt bruk og problemer i Colorado, som var den første amerikanske delstaten som gikk inn for legalisering.

– Det er tendenser til svartmaling av norsk narkotikapolitikk. Vi har lav narkotikabruk, særlig blant unge. Dødelighetstallene er omtrent på europeisk snitt. I stedet for legalisering etterlyser jeg to kraftfulle grep: At flere engasjerer seg og mer midler settes inn i forebygging, så færre får rusproblemer, samt mer penger og innsats for et bedre ettervern når folk kommer ut fra soning eller behandling, sier Gerhardsen.