Finner Gud i sprekkene

– Jeg bruker alltid musikk når jeg skriver. Denne gangen gikk jeg på konserten og begynte å få noen bilder i hodet. Så har jeg hørt på verket på plate mens jeg skrev. Det er hovedsaklig stemningen som inspirer meg, men jeg har også hentet mye inspirasjon fra påskebudskapet, sier Maria Kjos Fonn.

Hun er en av syv forfattere som har skrevet en tekst til en kunstopplevelse de har hatt under kulturserien Påske + pasjon. Selv har forfatteren et sterkt forhold til påsken.

– Men jeg har aldri skjønt det med påskekos på hytta. For meg er påsken en fin, men krevende høytid, som får meg til å tenke på døden og eksistensielle spørsmål, sier hun.

Opplevelsen av Johannespasjonen langfredag ble for Fonn til novellen Noia.

– Det er en historie om det å møte Guds nærvær i angsten og fortvilelsen. Det at du vet at du kommer deg gjennom den svarteste natt, og finner et håp selv om alt er ille. Det er nesten religiøst, sier hun.

ALF KJETIL WALGERMO: «Kristendommen gjer stadig nye inntog i den norske skjønnlitteraturen»

Bli nonne

Karakteren i novellen sier: «Jeg har aldri trodd på åpenbaringer, tungetale, hele det vulgære teateret. Jesus kommer til syne gjennom sprekkene».

Hva betyr det?

– At du ser Gud der ting er på sitt skjøreste og ødelagte og kanskje der du minst venter å se ham. Fortvilelse og glede henger ofte sammen, akkurat som himmel og helvete.

Har du kjent en slik åpenbaring i en sprekk?

– Ja, da jeg var 19 år hadde jeg en tøff periode. Jeg tenkte mye på at jeg skulle dø, og hadde en slags eksistensiell krise. En dag gikk jeg inn i en tom kirke, satte meg ned og bare så på alteret. Der fikk jeg en sterk, religiøs opplevelse, så sterk at jeg faktisk sa til moren min etterpå at jeg ville bli nonne. Det ble jeg ikke da, men det var et vakkert øyeblikk.

ANMELDELSE: «Litterær karuselltur til eit annleis, farlegare og endå meir fargerikt Paris»

Banne i kirken

Lørdag skal hun og de syv andre forfatterne lese novellene høyt i Oslo domkirke. Fonn både gruer og gleder seg.

– Jeg gruer meg til å banne i kirken, for karakteren gjør det i novellen. Men jeg tror det blir en fin kveld, for det skjer noe med tekster når de fremføres i kirkerom.