Nyheter

Filosof: Økologi først

Miljø bør prioriteres høyest i menneskerettighetene, mener filosof. Det skaper reaksjoner.

Bilde 1 av 3

– Ja, jeg mener at naturen har en iboende verdi. Da må vi akseptere at naturen eksisterer uavhengig av oss gjennom sin særegne og for sin egen del verdifulle måte å være til på. Den har ikke bare verdi gjennom vår verdsettelse eller bruk av naturen. Hvis jeg lukker igjen øynene, sover eller for den saks skyld ikke ble født, er naturen der uansett, sier Odin Lysaker professor i etikk ved Universitetet i Agder (UiA).

Onsdag 12. desember skrev Lysaker i et leserinnlegg i Vårt Land i anledning menneskerettighetenes 70-årsdag at «Hvis jeg var FN-sjef for en dag, ville mitt råd vært dette: sats alt på retten til miljø, natturressurser og bærekraft». Professoren vil «farge» menneskerettighetene grønne.

Les også: – Å be om hjelp er en menneskerett og må aldri kriminaliseres

Blindspor

Hvilken menneskerett som er den «viktigste» er noe som alltid har preget diskusjonen om menneskerettighetene, mener Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen, som blant annet jobber for trosfrihet som en grunnleggende menneskerettighet.

– Jeg kan forstå at noen har inntrykk av at miljø er det vi må jobbe mest med. På 90-tallet var det for eksempel vanlig å rangere ytringsfrihet høyest. Miljø er bare en slik trend, sier Brown.

Han mener det er et blindspor å gradere viktigheten av de forskjellige rettighetene, og mener at miljøkamp i seg selv ikke handler om menneskerettigheter.

– Miljø er bare relatert til menneskerettigheter hvis det ødelegger eller påvirker menneskenes evne til å leve gode liv eller overleve, sier Brown.

Les også: Klimaforhandlinger på tynn is

Utgangspunktet

Menneskerettighetene deles gjerne inn i tre generasjoner, etter når de ble vedtatt i FN og hvilken type rettigheter de er. Første generasjon er klassiske sivile og politiske rettigheter, andre generasjon er økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Tredje generasjon er rettighetene som omfatter menneskeheten i felleskap, der finner vi også miljø- og klimasaken.

– De to første generasjonene av menneskerettigheter ble likestilt på et FN-toppmøte i 1993, men hvorfor er ikke tredje generasjons menneskerettigheter likestilt, spør Lysaker.

Det behøves en dreining fra antroposentriske til økosentriske menneskerettigheter, mener han. Fra mennesket til økosystemet.

– Empirien taler for seg. Hvis vi skal ta data FNs klimapanel har samlet inn gjennom flere tiår og konklusjonene basert på dem alvorlig, bør alt vi foretar oss bygge på kunnskapen fra FNs rapporter, sier Lysaker.

Hvis miljø- og klimasituasjonen gjør at vi ikke har et levedyktig samfunn eller at den forringer samfunnsutviklingen, må tredje generasjon rettigheter prioriteres først, mener han.

– Det må være utgangspunktet for de to andre, sier han.

Les også: KrF lover å gi Venstre drahjelp i forhandlingene om friske klimamål på nyåret. Begge vil stanse oljevirksomhet i nord.

Menneskeverdet. Det er ikke Erik Lunde, KrF-politiker og en av partiets sentrale ideologer, enig i. En av de viktigste sidene ved menneskerettighetene er at de tar utgangspunkt i et iboende menneskeverd, mener han.

– Det er viktig å slå ring om det i en tid der stadig flere setter spørsmålstegn ved om det finnes et iboende menneskeverd, sier han.

Han understreker at han er levende opptatt av miljøet, men mener det er et blindspor å tilsidesette menneskeverdet og individuelle rettigheter i miljøkampen.

– Det er oppskriften på overtramp mot menneskeverd og menneskerettighetene, sier Lunde.

Menneskeverdet settes noen ganger til side i såkalt dypøkologisk tenkning, mener han.

– I noen mer ekstreme retninger ser vi at mennesket ikke tillegges noen selvstendig verdi annet enn som en del av økosystemet, og kan i noen tilfeller ha lavere verdi enn dyr, sier Lunde.

Les også: Ingen idé har vært mer kraftfull de siste 70 årene enn forestillingen om at mennesket har en ­spesiell verdi, og at alle mennesker har det samme, ukrenkelige menneskeverdet.

Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter