Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon mener kommunale forbud mot tigging slett ikke er veien å gå.
– Å be om hjelp er en menneskerett og må aldri kriminaliseres.
Bymisjonsgeneralen sier de tilreisende bostedsløse som livnærer seg med tigging må møtes på en helt annen måte enn med forbud:
– I Kirkens Bymisjon møter vi daglig mennesker i byene som ikke får dekket sine mest grunnleggende behov – som en seng å sove i, dusj, toalett, hvile, klær og mat. Med våre overnattingstilbud, og tiltak rettet mot mennesker som er ofrene for menneskehandel, kan vi være med på å hjelpe de som trenger hjelp og som lever i vanskelige livssituasjoner. Vi vil tale høyt om at det må politisk vilje til for at mennesker som lever på gata får dekket sine grunnleggende behov, sier generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon.
Drømmer
Bymisjonen har formulert fem grunner til at organisasjonen advarer mot tiggeforbud:
Det vil øke belastningen på allerede sterkt utsatte grupper – og det er noe ubarmhjertig i å innføre forbud mot å be om hjelp.
Vi hører en diskriminerende undertekst når forbud presenteres – de er skal stoppe tilreisende fattige fra Øst-Europa og deres tiggeaktivitet.
Norske vanskeligstilte personer vil bli rammet av et forbud mot å be om penger.
De aller fleste vi møter som tiggere i norske gater er reelt fattige mennesker – ikke organiserte kriminelle.
Det vil ikke minske gruppen av fattige til Norge – Nordens rikdom blir sett på som muligheter til arbeid, inntekt og oppfyllelse av drømmer.
Usynlige
Frelsesarmeen møter også mange tiggere i norske byer. Også denne diakonale organisasjonen advarer lokalpolitikere mot å vedta tiggeforbud.
– Tigging løser ikke fattigdommen. Men forbud løser ikke noe som helst. Resultatet blir bare at disse fattige menneskene blir mer usynlige, og enda mer sårbare, sier virksomhetsleder Knut Haugsvær.