Får ikke kontakt med graveiere

– Jeg ble helt lamslått, sier «Anne».

På slutten av 80-tallet ble samboeren hennes gravlagt på Høybråten kirkegård i Oslo. Siden da har «Anne» besøkt graven én til to ganger i året.

Men da hun ankom kirkegården forrige torsdag var gravsteinen borte. Av Gravferdskontoret øst, som forvalter kirkegården, fikk hun beskjed om at graven var slettet og gravsteinen antakeligvis destruert. Hun hadde ikke betalt festeavgiften i tide.

– Jeg fikk en voldsom skyldfølelse, og datteren min ble rasende på Gravferdskontoret, sier «Anne» som ønsker å være anonym av hensyn til familiemedlemmer som ikke er informert om hendelsen.

LES OGSÅ: Dødens design

Fredet i 20 år

I Norge fredes en grav i 20 år fra den dagen en person begraves. Deretter må graveieren betale for at graven fornyes.

Seks måneder før perioden utløper, sender Gravferdskontoret et brev om dette til graveieren med en vedlagt faktura.

Dersom kontoret ikke har fått svar i løpet av det neste halvåret, settes det opp en melding på graven, der eier bes om å ta kontakt. Hvis eieren fortsatt ikke hører av seg, kan graven slettes seks måneder senere, selv om det fort tar lengre tid.

– Om påminnelsen ble borte i posten, eller forsvant i en brevbunke, vet jeg ikke. Men jeg skulle ønske de ga meg et andre varsel før de fjernet graven. Man bør jo få en ny mulighet om man av en eller annen grunn ikke betaler regningen. De skrur jo ikke av strømmen etter én uteblitt betaling, sier «Anne».

LES OGSÅ: No livnar det i gravlunder

– God nok informasjon

Førstekonsulent Stefi Jacobsen ved Gravferdskontoret øst mener at «Anne» fikk tilstrekkelig informasjon før graven ble fjernet.

– Vi sendte ut tilbud om fornying av gravfestet i 2013. Da vi ikke hørte noe, satte vi i 2014 ut en melding på graven. Gravsteinen ble først fjernet i 2015, sier Jacobsen, som presiserer at varselet ser annerledes ut og er større enn stellpinnene.

– Bør dere gjøre mer for å forsikre dere om at familien har mottatt beskjeden? Kunne dere ringt?

– Det hadde blitt ganske mange telefoner om vi skulle kontaktet alle graveiere. Vi mener at graveieren har et eget ansvar, men jeg har tatt dette opp med etatsledelsen for å se om vi kan gjøre noe annerledes, sier Jacobsen.

Etter først å ha fått beskjeden om at samboerens gravstein antakelig var blitt destruert, fikk «Anne» denne uken vite at den er oppbevart på et lager. Familien har nå søkt om å gjenopprette graven.

LES OGSÅ: Pokémontrøbbel for kirkegårder i Trondheim

Ukjente eiere

Manglende kontakt med eiere av gravminner er ikke et ukjent problem for gravlundsforvaltere i Norge.

– For oss er det en utfordring at vi ikke kommer i kontakt med en del eiere. Noen ganger kan den som står oppført som eier være død, og da er det vanskelig å spore opp andre pårørende, sier Per Øyvind Skrede, gravlundsjef i Kirkelig fellesråd i Stavanger.

Han får støtte av Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Kirkelig fellesråd i Bergen. Hun anslår at de mangler kontaktperson på om lag 11.000 graver.

– Det handler ikke bare om å vite hvem som skal betale for dem. Saken er at et gravminne skal holdes i orden og være forsvarlig sikret. Et gravminne som står på skjeve, vil trekke ned helhetsinntrykket av hele gravlunden.

LES OGSÅ: En av to døde overtar en brukt grav

Tydelig merking

– Vi har veldig mange graver som ikke er betalt for, sier Lars Eivind Mathisen gravlundssjef i Kirkelig fellesråd i Tromsø. De har det siste året begynt å bakke inn de eierløse gravene et grått, 50 centimeter langt bånd med teksten «Kontakt kirkevergen» og telefonnummer.

– Det ble stor respons fra de pårørende. Det gir penger i kassen og frigjorte graver, og vi får oversikt, sier Mathisen.

Arve Nervik, konsulent hos Kirkevergeadministrasjonen i Trondheim forteller at de kan bruke opp mot to og et halvt år fra første gang de kontakter en eier av en utgått grav, til gravsteinen destrueres.

– Man kan ikke ta bort et gravminne for fort. Da er det bedre å gå en litt lenger vei og føle at man har prøvd flere muligheter, sier Nervik.

Følg oss på Facebook og Twitter!