Politikk

Få ønsker å droppe støtte til trossamfunn – men åpner for kutt i enkelte tilfeller

Kun Frp støtter forsker Njål Høstmælingens anbefaling om å kutte støtte til alle trossamfunn. Men det er enighet om at enkelte trossamfunn burde miste støtten.

Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn (STL) er både enig og uenig med med menneskerettsekspert Njål Høstmælingen som i gårsdagens Vårt Land mente at det i praksis er umulig å finne kriterier som regulerer hvilke trossamfunn som får tilskudd. Enten må man støtte alle eller ingen – og det er best, mener han.

Unaturlig

Joys, som er generalsekretær i STL, er langt på vei enig med Høstmælingen i at det i praksis er veldig vanskelig å sette kriterier for hvilke trossamfunn som skal motta støtte. Men de er uenige med ham om kutt.

– Den norske modellen er bygd opp sånn at vi støtter en rekke felt i det sivile samfunn – partier, idrett, aviser, kultur. I et livssynsåpent samfunn er det ingen grunn til at man skal peke på religion og si at man ikke kan gi tilskudd til trossamfunn når man gjør det til andre organisasjoner som tjener storsamfunnet.

· LES OGSÅ: Det var dialog, ikke press, som førte til endringene i Smiths venner, mener styreleder

– Det stilles krav til andre som får statsstøtte, for eksempel om kjønnsbalanse. Hvorfor kan man ikke stille krav til trossamfunn?

– Det er ikke sånn at trossamfunn ikke bør jobbe kjønnsproblematikken, mange trenger å jobbe med det. Men vi tror man oppnår det på annet vis enn å komme med kriterier.

Vil regulere

Det er helt mulig å sette kriterier for støtte, mener Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Kari Henriksen, som er helt uenig med Høstmælingen.

– Det går noen grenser. Å nekte folk å stemme, og ikke anmelde vold og overgrep mot barn. Jeg mener det finnes grenser for hva man kan gjøre for å få statsstøtte.

– Er det rett at staten skal presse trossamfunn til å endre mening om ting gjennom statsstøtte, hvis man stiller slike krav?

– Statsstøtten er en frivillig ordning. Det er ingen plikt til å søke. Jeg syns ikke det er et gyldig argument.

Jehovas Vitner

Arbeiderpartiet har nylig tatt til orde for å frata Jehovas vitner statsstøtte. Når det gjelder dem argumenterer Henriksen blant annet med at de ekskluderer medlemmer som stemmer ved valg, har et eget internt rettssystem og påfører medlemmer restriksjoner på hvem de kan snakke med og hva de kan delta på, ifølge avhoppere.

LES OGSÅ: Hovudstadens byråd ønskjer å regulere trussamfunn

Også Joys mener det kan være grunnlag for å frata dem støtte, men understreker at rådet ikke har konkludert.

– Om de skal fratas støtten, syns jeg det er mer problematisk å frata dem den fordi de ikke kan stemme ved valg, enn å frata støtten for at de fryser ut folk som ikke følger reglene.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har åpnet for å vurdere støtten til organisasjonen.

Vil kutte

Frp-talsperson Morten Wold er derimot positiv til Høstmælingens utspill.

– Det er vår primærpolitikk. Ordningen er derimot rimelig fasttømra, og jeg er tvilende til at det er mulig til å endre det per nå. Men når vi har skilt kirke og stat hadde det kanskje også vært riktig å si at tro er en privatsak, og må finansieres av en selv, sier Wold.

Han sier at samfunnet vil ha et ansvar for for eksempel kirkebygg og kulturarven, men at mye av dette ligger utenom den ordinære støtteordninga.

– Å fjerne støtten vil gjøre det vanskelig å drive for en del trossamfunn. Strider ikke det mot retten til å utøve sin religion?

– Alle har rett til å tro på hva de vil. Men det er etter vårt syn ingen statlig oppgave å finansiere.

LES OGSÅ: «Folkekirken» som nasjonens religiøse infrastruktur? Nei takk!»

Vanskelig

– Er dere sekundært for å stille kriterier for støtte? Hvor går i så fall grensen?

– Det er veldig vanskelig. Det går ikke an å si at «det du mener er innafor, det du mener er utafor». Vi har uttrykt skepsis til en del av moskeene hvor det ikke prekes på norsk. Vi vet det foregår en radikalisering og uttrykk for holdninger til vårt samfunn vi ikke liker. Men det er vanskelig å kontrollere, sier Wold.

LES OGSÅ: Offer for en «gisselsituasjon»

LES OGSÅ: Begrenser vitners frihet

LES OGSÅ: Den norske stat kan bli ansvarlig for stemmenekt

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk