Europarådet ber EU om en mer human migrasjonspolitikk

– EUs justis- og innenriksministre bør gripe muligheten til å pense migrasjonspolitikken over i et mer humant spor og gjøre den mer i tråd med menneskerettighetene, sier Dunja Mijatovic i forkant av et ministermøte i Luxembourg mandag og tirsdag. Også Norges justisminister, Jøran Kallmyr (Frp), deltar på møtets andre dag.

Et viktig tema på tirsdag blir forslaget om en ny mekanisme for mottak og fordeling av migranter som kommer over Middelhavet. Frankrike, Tyskland, Italia og Malta ble for to uker siden enige om en slik fordeling i påvente av reformer av det europeiske asylsystemet.

– Jeg setter pris på initiativene som har kommet for å dele ansvaret blant medlemsstatene og sikre trygg ilandsetting av personer som reddes til havs, såframt dette skjer på en måte som trygger menneskerettighetene, sier kommissæren i en uttalelse.

Hun sier det er viktig at samtalene også inkluderer ivaretakelse av disse rettighetene innen andre områder av migrasjonspolitikken, inkludert at de som blir reddet, ikke sendes tilbake til land der de kan møte grove brudd på menneskerettighetene.

Trenger mange deltakere

I likhet med flere andre påpeker Mijatovic at hvis den nye mekanismen skal lykkes, må så mange land som mulig slutte seg til den. Ungarn har allerede uttrykt sin skepsis til avtalen som ble inngått på Malta, mens enkelte andre land har antydet at de kan være interessert i å slutte seg til, dersom mange nok blir med.

En EU-diplomat sier forslaget inneholder mye tekst, men få konkrete opplysninger om planen og prosedyrene for ilandføring.

– 80–90 prosent av dem som kommer, er økonomiske migranter som ikke kvalifiserer for asyl. Det er ikke hensiktsmessig å flytte dem rundt i EU. Det var aldri poenget med relokalisering. Derfor er det viktig å ha gode grenseprosedyrer på plass der folk kommer i land, så man kan skille mellom økonomiske migranter og dem som kan ha et reelt beskyttelsesbehov. Slike prosedyrer er ikke omtalt i forslaget, sier diplomaten.

Hun legger til at hennes land først og fremst vil ha en bedre permanent løsning, og at det er en del spørsmål som må besvares av de fire landene bak avtalen før det er aktuelt å slutte seg til den.

Ambisjoner og samarbeid

Mijatovic sier den midlertidige løsningen bør bane vei for et mer ambisiøst, langsiktig system som kan lette belastningen på enkelte medlemsstater samtidig som det ivaretar rettighetene til dem som kommer over havet, spesielt med tanke på rettferdige og effektive asylprosedyrer.

Det er viktig å løse spørsmålet om ilandsetting, men det må ikke gå på bekostning av å beskytte menneskerettighetene på andre områder, sier hun. Kommissæren etterlyser også bedre søke- og redningskapasitet til havs, trygge og lovlige migrasjonsruter og konstruktivt samarbeid med ikke-statlige organisasjoner.

(©NTB)