Nyheter

Etterspør asyl-psykologer

Kommunene får ikke nok drahjelp til å ta ansvar for asylsøkere som får avslag. – Det er vi som skaper tikkende bomber, sier helsesjef i Levanger kommune.

– Asylsøkerne blir gående rundt i kommunene med midlertidig vedtak. De får ikke bli her i landet, men de blir heller ikke sendt ut. Det er vi som skaper tikkende bomber og som utløser psykiske problemer hos dem. Fordi de lever i en stor usikkerhet, sier Jon Ketil Vongraven, kommunalsjef for helse i Levanger kommune.

Hans reaksjon kommer i kjølvannet av Vadsø-drapet lørdag, der en 17 år gammel afghansk gutt med midlertidig oppholdstillatelse er blitt siktet for drapet på en 18 år gammel mann fra Vadsø.

Les også: Veteranen gråt over kald asyldebatt

Evig flukt

Vongraven mener det er klare likheter i saken i hjemkommunen Levanger, der en asylsøker nylig tilsto at han sto bak brannen i Kirkegata i begynnelsen av juli, og at han gjorde det fordi han var frustrert over asylavslag.

– Jeg hadde også blitt rasende om jeg hadde blitt behandlet på denne måten. Når man blir jagd på en evig flukt, da er ekstreme handlinger en måte å stoppe den negative spiralen på. Da skjer det i alle fall noe. I begge sakene er det snakk om midlertidig opphold. 47-åringen i Levanger hadde klaget på et utvisningsvedtak i 2016, men han hadde ikke fått svar og visste ingenting, sier Vongraven, som mener myndighetene må ha tiltak på plass når de fatter utvisningsvedtak.

– De ønsker å starte livet, men har ingen rettigheter. Det blir dumt når rikspolitikere står på talerstolen og sier at vi må gjøre noe med de tikkende bombene, når det er vi som har skapt dem og utløser sårbarheten deres.

Les også: Regjeringspartier i flyktning-klinsj

Utilstrekkelig

Fungerende kommunalsjef og Nav-leder i Vadsø kommune, Tone Persen, sier til Vårt Land at hun ikke kan kommentere drapet og omstendighetene rundt saken i Vadsø.

Men sier hun er uenig med Vongraven om at det er den usikre situasjonen for de med midlertidig opphold som utløser psykiske lidelser. Årsaken kan være utilstrekkelig psykiatrisk hjelp og kunnskap i kommunene, mener hun.

Tung bagasje

– Vi ser at barn som har vært flyktninger alene har veldig tunge opplevelser med seg. Derfor lurer jeg på om vi har nok tilgang til psykologer. Videre viser forskning at den kognitive terapien som vi bruker for norske innbyggere, ikke har samme effekt på flyktninger. Vi vet ikke hvorfor. Det kan være noe kulturelt, at det handler om hvordan man tilnærmer seg psykiske problemer, sier Persen, som etterlyser flere midler.

– Alt handler om budsjett. Slik er det i alle kommuner. Jeg skulle ønske at det var en større satsing på psykisk helse og at det ble satt av mer penger.

Les også: Flukt gir usynlege skadar

Lovfestet

Politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Saliba Andreas Korkunc (H), svarer i en e-post til Vårt Land at det er lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse fra 2020.

– For å få flere psykologer i kommunene har vi innført et eget rekrutteringstilskudd, som over 280 kommuner mottar. Asylsøkere og flyktninger har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen, sier Korkunc.

Han viser til at det finnes en egen tilskuddsordning til kommunene for bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og at det jobbes systematisk med kompetanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Både i kommuner og mottak i regi av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter