Religion

Etterlyser mer mangfold

Kun sju av over tusen ansatte i Den norske kirkes presteskap og bispedømmer kommer fra ikke-vestlige land. Kirkerådsleder mener det fortsatt er en jobb å gjøre.

– Vi må se selvkritisk på egne prosesser for å få bredde i kandidatene som stiller til valg. Vi har absolutt en jobb å gjøre, skrev kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum i et innlegg i Vårt Land før helgen.

Bakgrunnen var en kommentar i 31. juli der Vårt Lands Elise Kruse påpekte at Kirkemøtet, det øverste representative organet i Den norske kirke (Dnk), ikke har en eneste representant med en annen hudfarge enn hvit.

Ikke førsteprioritet

Lenger ned i kirkens maktstruktur er en større bredde av befolkningen representert, viser tall fra en undersøkelse av KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter. Tidligere i år svarte 260 av omtrent 360 kirkeverger på om «det sitter innvandrere/og eller norskfødte med innvandrerforeldre» i ett eller flere av kirkevergenes respektive fellesområder. 16,5 prosent svarte ja.

Trygve Jordheim, kommunikasjonsdirektør i KA, forteller at mangfold ikke nødvendigvis er førsteprioritet når man rekrutterer til menighetsrådet.

– Det aller viktigste er selvfølgelig å fylle opp valglistene. Den utfordringen er stor nok i seg selv mange steder, og jeg tror ikke det står på viljen til å rekruttere bredt. Folk både i kjernen, randsonen og periferien av den menighetsaktive forsamlingen blir spurt, sier han.

Flere ansatte

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum nikker gjenkjennende til at det i dag kan være vanskelig bare å få fylt opp valglistene. Det utelukker likevel ikke at man er bevisst på å tilstrebe mangfold blant kandidatene, mener hun.

– Jeg har erfart at når du utvider grunnlaget for hvor du leter, så kan du også skaffe nye folk som man kanskje ikke hadde tenkt på tidligere. Det kan være krevende å få til, men jeg kjenner til at noen har gjort det og vet at det er mulig, sier hun.

I oktober skal Kirkemøtet ta stilling til hvordan Den norske kirke kan bli bedre til å inkludere kristne migranter. Blant forslagene til vedtak er styrking av tverrkirkelig arbeid, tilpassing av språk og kulturelle uttrykk. Kirkerådet skriver at integreringsarbeidet til nå i liten grad har lyktes.

– All erfaring og forskning tilsier at det er klokt å satse på mangfold, fordi ulike erfaringer og ulike liv bidrar til en bredde i forståelsen av hva kirken skal være. I en folkekirke som rommer så mange forskjellige folk, må dette også gjenspeiles i de som er med på å lede Den norske kirke, sier Raaum.

Luthersk bakgrunn

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 9,9 prosent av de ansatte i Dnk er innvandrere. Innvandrerne fordeler seg svært ulikt i de forskjellige yrkene. Blant annet er det en høyere andel innvandrere som er ansatt ved de kirkelige fellesrådene og soknene, sammenliknet med i presteskapet. Ifølge Trygve Jordheim er kirkemusikere og kirketjenere to stillinger som består av mange innvandrere.

– Vi observerer at det er en del innvandrere blant kantorene. Fellesrådene forvalter også gravplassene, og der er det ikke medlemskapskrav for å bli ansatt.

Samtidig er det få kirkeansatte med innvandrerbakgrunn som kommer fra land utenfor EØS-landene, Nord-Amerika og Oseania. Kun sju av 1.596 i kategorien «bispedømme og presteskap» har innvandret fra disse områdene.

– Blant ikke-vestlige innvandrere i Norge, er det svært få med luthersk kirkebakgrunn. Så det er helt naturlig at kirken ikke har rekruttert særlig mange prester fra disse områdene, mener Jordheim.

Han peker på at innvandrere fra land som Polen, Litauen, Eritrea og Storbritannia som regel tilhører ikke-lutherske kirkesamfunn, og derfor ikke naturlig oppsøker Dnk. Mange søker gudstjenestefelleskap med egne landsmenn.

– På samme måte som når nordmenn reiser til utlandet: Da trekker vi sammen i Sjømannskirken, sier han.

LES MER:

Maktkartet til Den norske kirke er kritthvitt. Det er ikke representativt

I Norge er aktive kirkegjengere de største innvandringstilhengerne mens «kulturkristne» er mest skeptiske.

Vi skylder migranter en unnskyldning

---

Innvandrere i Den norske kirke

  • Ansatte i kirkelige fellesråd: 766 av 7223. Av de 766 har 309 ikke-vestlig bakgrunn.
  • Ansatte i sokn: 31 av 247. Av de 31 har 16 ikke-vestlig bakgrunn.
  • Ansatte i bispedømme og presteskap: 900 av 9064. Av de 900 har 7 ikke-vestlig bakgrunn.
  • Kilde: SSB og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter

---

Les mer om mer disse temaene:

Håkon Vatnar Olsen

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion