Etterlyser grønnere byer

Tor Sandberg

Dagsavisen

De ti siste årene har det blitt over 106.000 flere innbyggere i Oslo, mens Bergen har fått drøyt 27.000 flere og Trondheim over 28.000 flere. Stavanger har økt med nær 13.000 innbyggere og Drammen med nesten 10.000.

Når byene vokser må også grøntområdene gjøre det samme, sier landskapsarkitekt Kristina Holmblad.

– Ifølge Verdens helseorganisasjon, bør boliger i byen ikke ha mer enn 300 meter til nærmeste grøntområde, påpeker Holmblad.

Hun jobber i Sweco Norge AS, et selskap som «planlegger og utformer fremtidens byer og samfunn».

Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefaling er at slike «urbane grønne rom» bør være minst 5.000 til 10.000 kvadratmeter. Andre mener slike grøntarealer bør være enda større.

Parkområdene som aldri kommer

Langt fra alle som bor i by, er fornøyde med hva de tilbys av parker og andre grøntarealer. På Ensjø i Oslo har det vært en langvarig konflikt om lovede parkområder som har latt vente på seg. I dette området er det planlagt inntil 7.000 nye boliger.

En ny rapport fra Sweco anbefaler at hvis befolkningen blir dobbelt så stor et sted, bør også de grønne arealene i samme område bli dobbelt så store, og helst enda større.

– Nærhet til parker og natur er bra for folkehelsen. Flere år med forskning viser at nærhet til natur bidrar til å fremme bevegelse og at det også bidrar til å redusere stress og sykdom hos mennesker i alle aldre.

– Hva er det vi risikerer hvis ikke grøntarealene blir større når befolkningen vokser?

– Det vil minske antall attraktive områder som folk ønsker å bo i, samtidig som vi kan risikere redusert livskvalitet og folkehelse, og økte kostnader i form av skader som oppstår som følge av mer ekstremvær og flom, svarer Holmblad.

– Grønne flater og områder er en buffer mot klimaendringene. Det er billigere å investere i klimatilpasningstiltak som parker og grønne tak, enn å reparere eventuelle skader som ekstremvær medfører. I tillegg bidrar grøntområder til å skape en levende by med mange møteplasser hvor folk ønsker å oppholde seg, bo og jobbe.

– Dagens byer er i stor grad planlagt på bilens premisser

Grøntarealene bør utformes med tanke på både mennesker og naturens premisser og med utgangspunkt i hvilken funksjon akkurat det området skal ha, mener Holmblad. De bør også være mulig å bruke hele året og de bør bidra til å dempe den lokale påkjenningen av klimaendringene. Trær gir for eksempel skygge for solen, tar opp overvann når det regner og renser luften.

– Samtidig har bevisst bruk av vegetasjon stor estetisk verdi i byene våre, sier Holmblad.

– Hvordan skal vi få plass til nye, store grøntarealer i byer hvor det også er behov for mange nye boliger når befolkningen vokser?

– Dagens byer er i stor grad planlagt på bilens premisser. Dette er i endring. I dag satses det på kollektivtransport og sykkelveier. Fortettingen skjer også i stor grad i nærheten av knutepunkt. På sikt kan dette redusere antall biler i byene, og med færre biler kan man frigjøre arealer brukt til eksempelvis parkering og gjøre disse områdene grønnere, svarer 
Holmblad.

Trondheim og Bergen. Av den nevnte Sweco-rapporten går det også fram at de grønne områdene i europeiske byer har økt betydelig de seneste 25 årene. Nå bor 44 prosent av befolkningen mindre enn 300 meter fra en offentlig park. Dagsavisen har spurt de største byene i Norge om hvor høy andel de kan vise til. Svarene er svært forskjellige.

– Innenfor WHOs definisjon av «Urban Green Spaces» bor 99 prosent av Trondheims befolkning innen 300 meter fra slike områder, svarer rådgiver Marius Winge Austeen i Enhet for idrett og friluftsliv i Trondheim kommune.

– Om vi inkluderer drikkevannskilden Jonsvatnet og de som bor i områder med primært fulldyrket jord, er prosentandelen omtrent 100. Vi tror at de som bor slik til, gjerne opplever at de bor i nærhet av «grønt» selv om det ikke faller innenfor definisjonen til WHO, fortsetter han.

I Bergen kommune svarer prosjektleder Tale Halsør i Plan- og utredningsavdelingen i Bymiljøetaten, på Dagsavisens spørsmål ved å vise til et kart.

– I stedet for å bruke absolutte avstandskrav har vi koblet det mot gangnettet. Vi har da fire kategorier, forteller hun.

Den grønneste kategorien innebærer under 500 meter gangavstand til nærmeste offentlige grøntområde. Kategorien i motsatt ende av skalaen, tilsier mer enn 1.500 meter gangavstand til et slikt område.

– Vi mener dette gir et bedre grunnlag for å vurdere behov enn det absolutte avstandskravet som ikke tar hensyn til barrierer som store veianlegg, innsjøer og slikt, forklarer Halsør. Kartet gir likevel ikke svar på hvor stor andel av Bergens befolkning som bor nært grøntom-
råder.

Bymiljøetaten i Oslo kommune viser til «grøntregnskapet»

Bymiljøetaten i Oslo kommune svarer med å vise til en artikkel i Oslospeilet fra 2018, hvor det vises til det første «grøntregnskapet» for Oslo: «Målingene viser at per 2017 er 27 prosent av byggesonen, eller 60 kvadratmeter per innbygger, regulert til grønne arealformål. 47 prosent av byggesonen er dekket med vegetasjon, noe som tilsvarer drøyt 100 kvadratmeter per innbygger».