Religion

Etiopiske jøder har ventet i over 10 år. Så fikk de endelig komme «hjem»

Flere av de 82 etiopiske jødene som sist uke fikk innreise i Israel, har ventet i minst 10 år på å få opphold. Ytterligere et tusentall får komme etter i løpet av året.

Etter flere bølger med migrasjon fra det folkerike østafrikanske landet, teller det jødisk-etiopiske samfunnet i Israel nå over 135.000 medlemmer.

I Israel betegnes de som Falashmura, og befinner seg som gruppe langt nede på den sosiale og økonomiske rangstigen. Likevel er drømmen intens om å få migrere til den jødiske staten.

Måtte vente i 15 år

Etiopiske Atenkut Setataw (29) ble foreldreløs som barn, og forteller til The Times of Israel at han i 15 år har ønsket å få utvandre til Israel:

– Jeg har ventet så lenge på å få komme til Israel. Og nå er jeg her, med Guds hjelp, sier Setataw, som de siste åtte årene har vært kantor i Tikvat Zion-synagogen i Gondar i Etiopia.

Også 61-åringen Atersau Baiye er lykkelig over endelig å ha kommet til den jødiske staten. Følelsene er likevel blandede, fordi han ble tvunget til å forlate to av familiens barn i Etiopia.

– Jeg vet ikke om vi noen gang får se dem igjen, sier han til The Times of Israel.

LES OGSÅ: Mindre Etiopia-jubel?

Regjeringen brøt løfte

Bak ankomstene sist mandag ligger langvarig tautrekking. I 2015 lovet Netanyahu-regjeringen at de rundt 8-9.000 gjenværende i Falashmura-samfunnet i Etiopia i løpet av en femårsperiode skulle få komme til Israel.

Men løftet ble brutt, ettersom regjeringen ikke fulgte opp med tilstrekkelige budsjettmidler for å integrere den store gruppen etiopiere. Sist oktober vedtok imidlertid regjeringen at 1.000 etiopiske jøder med nær familie i Israel skal få opphold i 2019.

Det var de 82 første av disse som forleden ble ønsket velkommen på Ben Gurion-flyplassen av sine familier, innvandringsminister Yoav Gallant og Jewish Agency-leder Isaac Herzog.

LES OGSÅ: Ulstein vil løfte de fattigste

«Israels hus» i Etiopia

De etiopiske jødene har vært en til dels undertrykt og utsatt gruppe i hjemlandet, der de selv kaller seg Beta Israel, «Israels hus».

Ifølge egen tradisjon kan de føre sin historie tilbake til kong Salomos tid, men forskere flest heller mot den oppfatning at de hovedsakelig nedstammer fra etniske etiopiere som på et eller annet tidspunkt gikk over til en form for jødedom.

Gruppen omfatter også familier som tidligere var tvangskonvertert til kristendommen (falash mura), og som ønsker å vende tilbake til sine jødiske røtter.

LES MER: Netanyahu refses for asylpolitikk

Usikkert jødisk opphav

Israel har tradisjonelt tatt imot alle jøder som vil finne trygghet i den jødiske staten, men statusen til de etiopiske jødene har vært omstridt.

Mange av dem har eksempelvis opplevd det som diskriminerende å måtte gå gjennom en symbolsk «dåpsseremoni» etter ankomst for å stadfeste sin jødiskhet. I en meningsmåling sier bare en av fire israelere at kan tenke seg etiopiere som naboer.

Omvendt til kristendom

De etiopiske jødene har bak seg en historie i hjemlandet der de mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet ble utsatt for utstrakt og aggressiv misjonering fra vestlige land. Mange ble tvangskonvertert til ortodoks etiopisk kristendom.

Et nytt håp kom i 1973, da Israels sjefrabbiner fastslo at de hadde jødiske røtter. Men året etter falt den etiopiske keiser Haile Selassie, og det ble forbudt å undervise i jødedom eller hebraisk.

LES OGSÅ: Sjarmoffensiv i Afrika

Titusenvis fikk israelsk hjelp

Fra 1980 til 1992 gjennomførte Israel en stor offensiv der rundt 50.000 etiopiske jøder ble brakt til Israel, ikke minst gjennom luftbro-operasjonene Moses i 1984 og Salomo i 1991.

Operasjon Salomo klarte i løpet av 36 timer i mai 1991 å fly over 14.000 etiopiske jøder til Israel, omtrent samtidig som den brutale, marxistiske militærjuntaen til Mengistu Haile Mariam ble kastet.

Det var for øvrig general Benny Gantz, som i 1991 ledet kommandogruppen som på bakken i Addis Abeba sikret gjennomføringen av den intense luftbroen i operasjon Salomo. Gantz har nå overraskende seilt opp som en seriøs utfordrer til statsminister Benjamin Netanyahu før valget 9. april.

Blant Israels fattigste

De etiopiske jødene i Israel sliter med husholdningsinntekter som er 35 prosent lavere enn snittet. Mer enn hver tredje familie lever i fattigdom, et dobbelt så høyt nivå som i befolkningen som helhet, og etiopiere er overrepresentert i lavstatusjobber.

Store kulturforskjeller har vedvart, tross målrettet innsats for bedre integrering. Underveis har israelske myndigheter angivelig også gjennomført tvangsprevensjon fra myndighetene for etiopiske kvinner. Et lyspunkt de siste årene er at unge etiopiske kvinner i sterkt økende grad tar høyere utdanning.

– Vi har måttet kjempe siden vi kom til dette landet for å bli anerkjent og behandlet rettferdig. I dag står kampen mot politibrutalitet, som er et resultat av rasisme mot svarte mennesker her i landet, sier direktør Ziva Mekonen-Degiu til det israelske nettstedet +972.

Protester mot politivold

Angivelig politibrutalitet har tre ganger på tre år ført tusenvis av etiopiske borgere i Israel til gatene i protest, senest etter at en politimann i en i sterkt omdiskutert hendelse 18. januar skjøt og drepte 24-åringen Yehuda Biagda, fordi han var væpnet med kniv og opptrådte truende.

Ifølge statistikk ender nesten 90 prosent av unge israelske lovbrytere av etiopisk opphav med fengselsstraff, en tre ganger høyere andel enn blant jøder som ikke har innvandret, og to ganger høyere enn blant unge arabiske israelere.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion