– Er det merkelappen eller troen som betyr noe?

Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME), er en paraplyorganisasjon for 42 norske misjonsorganisasjoner. Hvilke krav man skal stille til muslimer som konverterer til kristen tro, er en pågående diskusjon, sier daglig leder Hans Aage Graavas.

LES HOVEDSAK: «Aisha» er døpt, men fortsatt muslim

– Det er en viktig problemstilling. Det berører spørsmål om hva vi skal tenke om forholdet mellom religionene prinsipielt teologisk og det som har med kontekstualisering av kristen tro å gjøre, sier Gravaas.

For 50 år siden hadde utenlandske misjonsorganisasjoner klarere forventninger til konvertitters radikale brudd med sin religiøse fortid enn de har i dag, tror Gravaas.

– Man har nok fått større forståelse for betydningen av kontekstualisering, også i muslimske misjonskontekster, sier Gravaas.

– Merkelapp eller tro?

Denne problemstillingen er særlig aktuell i land med begrenset trosfrihet, hvor det å konvertere fra islam til kristendom er forbudt og vil medføre sterke sosiale sanksjoner, forteller Gravaas.

– Å kalle seg kristen kan flere steder betraktes som at man er i markant opposisjon, ikke bare til islam generelt, men også til familie og egen identitet. Hva er man da tjent med? Er det merkelappen eller troen som betyr noe? spør han.

Blant NORMEs medlemsorganisasjoner er det trolig ulike syn på hva man bør forvente av konvertitter, forteller Gravaas. Lausannepakten, som medlemmene er forpliktet på, er likevel tydelig på at Jesus Kristus er den eneste vei til frelse, sier han.

– Men hva er en kristen bekjennelse? Hvordan kommer den til uttrykk? Hvor offentlig skal den være? Det er lett for oss å sette standarder for andre ut fra vår egen kulturelle kontekst, i et demokratisk samfunn med religionsfrihet. I noen land risikerer konvertitter å bli rettsløse, forfulgt, fengslet og adskilt fra familien sin. Skal man da be dem slutte å gå i moskeen?

Et evangelikalt utgangspunkt

– Hvis det ikke er nødvendig å bekjenne seg som kristen, hva da med de som har gitt livet for denne bekjennelsen? Var det unødvendig at de ga livet sitt?

– Dersom man mener at alle de abrahamittiske religionene dypest sett tilhører en og samme tro, vil man kanskje tenke det. NORME har et evangelikalt ståsted, der den eksklusive tilslutningen til Jesus Kristus som verdens frelser står sentralt. Da vil man slett ikke bagatellisere bekjennelsen, men man vil vurdere dens uttrykksformer. Det er en krevende problemstilling, sier Gravaas, og tenker det er den enkelte selv som må ta sine valg.

Å måtte bryte med familien sin er ikke nødvendigvis et godt vitnesbyrd for troen, mener Gravaas.

– Mange er gode Kristus-vitner ved å vise nestekjærlighet og ved for eksempel å be for sitt folk der de er. Mange vitner også til andre i det stille, og det skjer mye mer enn det vi er klar over. Det ville være trist om Midtøsten skulle tømmes for kristne, i en region hvor kristen tro eksisterte lenge før det var noe som het Islam, avslutter han.

LES MER:

[ Bare et fåtall i frikirkene og Den norske kirke ønsker å fremheve egen religion for å omvende andre, ifølge KIFO-undersøkelse. Professorer mener at de positive sidene med misjon ofte blir oversett. ]

[ Misjonskunnskapen dårlig – vil at barn i trosopplæringen får kunnskap om misjon ]

[ De så likheten mellom muslimske og kristne bønnetekster: Bestemte seg for å lage en felles bønn ]

---

Fakta:

---