Nyheter

– Misjon har et ufortjent dårlig rykte

Bare et fåtall i frikirkene og Den norske kirke ønsker å fremheve egen religion for å omvende andre, ifølge KIFO-undersøkelse. Professorer mener at de positive sidene med misjon ofte blir oversett.

«Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler», lyder det i Matteusevangeliet.

Men bare 13 prosent i Den norske kirke (Dnk) og 21 prosent i frikirkene mener at man bør fremheve sin egen religion eller livssyn overfor andre, og prøve å omvende dem, ifølge Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) sin undersøkelse om tros- og livssynsmangfoldet i Oslo, som ble publisert i februar.

I rapporten stilte KIFO representanter fra en rekke trossamfunn i Oslo spørsmål blant annet om deres syn på misjon.

Ikke bare kritikk

– Misjon har fått et ufortjent dårlig rykte, mener Hallgeir Elstad, kirkehistoriker og professor ved Det teologiske fakultet. Han mener samtiden løfter fram dialog og samtale som det store idealet, og at mange har en mer restriktiv holdning til alt som minner om å utbre et bestemt syn eller en religion.

– Det ligger en historie bak, der misjon er kritisert for å gå imperialismens ærend. Men i et historisk perspektiv er det åpenbart at misjon ikke bare kan være noe man er kritisk til, sier han.

Elstad nevner blant annet at kristne misjonærer har bidratt til å bygge opp samfunnsstrukturer, forbedre helsesystemer og jobbe mot fattigdom.

– Det er ikke slik at misjon bare handler om å forkynne ordet. Evangeliets sosiale side har også vært en viktig del av misjonen. Den dialogiske tradisjonen har alltid vært viktig, sier han.

Elstad peker på at globaliseringen har ført til at vi i større grad enn før kommer i kontakt med, og lar oss fascinere av, andre kulturer.

– Dette kan også ha vært med på å gjøre oss mer tilbakeholdne. Misjon bidrar ikke bare til å omforme religionen, men også kulturen.

Følelsens domene

Tormod Engelsviken er tidligere misjonær og professor emeritus i misjonsvitenskap ved MF vitenskapelig høyskole. Han er enig i at misjon ofte kobles til kulturimperialisme.

– Men faktumet er at misjonærene ofte bevarte den lokale kulturen og utformet et skriftspråket, for eksempel ved å oversette Bibelen til lokalspråket, sier han.

I den ferske artikkelen Misjon og religionsfrihet peker Engelsviken blant annet på hvordan kristen misjon har bidratt til fremvekst av religionsfrihet og menneskerettigheter.

– Sentralt i kristen misjon er økumenikk, og i kristendommen generelt er et menneskesyn som både gir det enkelte mennesket verdighet og alle mennesker likeverd. Dette har vært en premissleverandør til menneskerettighetene, sier han.

Plikt til å påvirkes

Samtidig som det er en menneskerett å skifte religion, praktisere sin religion og misjonere for sin religion, argumenterer Engelsviken for at vi isteden bør ha plikt til å bli utsatt for misjon. Argumentet baserer seg på en sammenlikning med det politiske livet i demokratier. Et sunt demokrati, mener Engelsviken, avhenger av parter som er uenige og opplyste velgere. Partiene driver valgkamp mot velgerne, som Engelsviken kaller for en «form for misjon»:

– I dag lever de fleste i Vesten i flerreligiøse samfunn. Da er det viktig at alle har kunnskap om livssynsalternativene. Det nytter ikke bare med en objektiv kunnskap, men trossamfunnene må selv kunne forkynne – eller drive valgkamp – fra sitt perspektiv og vise at det er det beste alternativet, sier han.

Dette gjelder også kristne, påpeker Engelsviken og sier at i en slik «valgkamp» har misjon en positiv funksjon som et vitnesbyrd om hva kristendom innebærerer og som en invitasjon til tro.

– Noen sier: Jeg vil ha meg frabedt en hver religiøs påvirkning. Saken er at man blir påvirket uansett. Om så det er sekularisme. Å kreve å ikke bli utsatt for noen påvirkning, er som å kreve å melde seg ut av samfunnet. Det kan man ikke.

Direkte evangelisering

– Det som denne KIFO-undersøkelsen ser ut til å sette ord på er at mange synes det er vanskelig med direkte evangelisering med tanke på omvendelse av en som tilhører en annen religion, sier Kari Storstein Haug, professor ved VID vitenskapelige høyskole.

Hun forteller at VID nylig gjorde en evaluering av samarbeidsorganet Samarbeid Menighet og Misjon (SMM), på vegne av Den norske kirke.

Ifølge Haug viste undersøkelsen at 80 prosent av menighetene har misjonsavtaler og støtter et misjonsprosjekt via en av misjonsorganisasjonene i SMM.

– Dette betyr at misjon er på dagsorden, men kanskje forstått i en videre forstand, sier hun.

Evalueringen viste at misjon forstått som diakoni, bistand, menighetsbygging og dialog er utbredt. Hun sier at menighetene gjerne vil støtte diakonale prosjekter og ser det som positivt å dele evangeliet gjennom ord, nærvær og handling.

– Dette gjelder ikke bare den norske kirkes menigheter, sier hun.

LES MER:

---

Misjon og religionsfrihet

  • Forskningsartikkelens fulle navn er Misjon og religionsfrihet – Samsvar eller spenning?
  • Forfatter er Tormod Engelsviken, professor emeritus ved MF Vitenskapelig høyskole.
  • Den er publisert i Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke, første kvartal 2020.

---

---

KIFO-rapport

  • Rapportens fulle navn er: Bidrar trosmangfoldet til «parallellsamfunn»? – En undersøkelse av tros- og livssynssamfunnene i Oslo.
  • Rapporten presenterer hovedresultatene fra en spørreskjemaundersøkelse blant tros- og livssynssamfunnene i Oslo.
  • Forskerne har undersøkt i hvilken grad tros- og livssynssamfunnene i Oslo er utadvendte og hvilke holdninger de har til kontakter og samarbeid med andre.
  • 114 menigheter har deltatt i undersøkelsen.
  • Det er i stor grad religiøse ledere innen trossamfunnet, eller en oppnevnt talsperson, som svarer på vegne av menigheten.

---

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter